De «skjulte» ansatte i Politidirektoratet synes ikke på statistikken

Men også de øker i antall.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke alle som jobber i direktoratet som styrer norsk politi, som er like lett å få øye på. I alle fall ikke i statistikkene.

Spør du hvor mange som jobber i Politidirektoratet (POD), er det egentlige svaret høyere enn de 239 faste ansatte, som POD har budsjettert med i 2016.

I tillegg til kommer nemlig flere titalls stillinger, ved at politifolk og sivilt ansatte gjennom innbeordringer og hospiteringer hentes til prosjektstillinger i direktoratet.

Flere hentes inn fra distrikter og særorganer

De politiansatte som hospiterer eller er innbeordret jobber på ulike prosjekter, normalt i ett til to år. Politiforum har bedt om innsyn i hvor mange som er innbeordret eller hospiterer i POD. Per juni 2016 var antallet 41 politiansatte.

Og samtidig som antallet faste ansatte i POD har økt fra 134 til 239 fra 2012 til 2016, har også antallet innbeordrede og hospiterende politiansatte økt.

– Det har de siste årene vært en økning i antall ansatte på innbeordring og hospitering på grunn av oppbemanning i nasjonale prosjekter. Fra 2013-2016 har det økt med rundt fem til ti personer i året, men det er noe usikkerhet knyttet til tall av eldre dato på grunn av ulik registrering i systemene, skriver seksjonssjef i POD, Kjersti Jørgensen, i en e-post via direktoratets kommunikasjonsavdeling.

Med andre ord er antallet som arbeider for POD i år nærmere 300 enn de 239 faste stillingene direktoratet budsjetterer med.

Det varierer hva slags prosjekter de innbeordrede jobber med, men fire av de 41 er på nåværende tidspunkt knyttet opp til Prosjekt nye politidistrikter. I vår lyste også POD ut ni innbeordringer for å jobbe med Etterforskningsløftet. Etter det Politiforum forstår er disse innbeordingene besatt. I underkant av en tredel av de innbeordrede jobber dermed i disse to prosjektene.

Finansieres ofte av distriktene

De 41 innbeordrede kommer per juni fra distriktene Oslo, Øst, Trøndelag, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest og Innlandet, samt Politihøgskolen, Politiets IKT-tjenester og særorganene Kripos, Utrykningspolitiet og Økokrim.

Hvordan innbeordringene finansieres er ulikt. De kan finansieres ved at POD via prosjektfinansierte midler dekker hele lønnen til de ansatte, samt tre ekstra lønnstrinn for politistillinger, opplyser POD selv.

Andre ganger dekkes grunnlønn av distriktene selv, mens POD dekker tre ekstra lønnstrinn for politistillinger og kostander direkte knyttet til innbeordringen/hospiteringen.

I dag er ni personer innbeordret fra Øst politidistrikt. Av disse er fire fra Romerike, tre fra Follo og to fra Østfold. Hovedvekten av disse får fortsatt lønna si dekket av distriktet, selv om de gjør en jobb for POD.

Dette er også tilfellet for den ene hospiterende fra Økokrim.

– Vi har for tiden én ansatt som er innbeordret til POD. Hun arbeider med Etterforskingsløftet. Lønna dekkes av oss. POD betaler tre ekstra lønnstrinn til den ansatte i perioden vedkommende er i POD, sier assisterende Økokrim-sjef, Hedvig Moe Øren.

Etter det Politiforum erfarer er også andre innbeordrede i Etterforskningsløftet finansiert av distriktet som avgir mannskapene selv.

Koster distriktene penger, men gir kompetanse

Bjørn Vandvik er fungerende leder og tidligere politimester på Romerike i Øst politidistrikt. Han opplever det å avgi ansatte til innbeordring og hospitering som todelt:

– POD er avhengig av ekspertise og fagpersoner fra distriktene. Vi bidrar gjerne til fellesskapet og det er en tillitserklæring å bli spurt. For de ansatte er det flott at de får erfaring som de kan ta med tilbake til distriktet, sier Vandvik.

Men det gjør at politidistriktet havner i en skvis, når det kommer til oppgaver som skal løses, fordi dyktige medarbeidere blir utilgjengelige over lengre tid.

– Det er en utfordring, særlig i tider der vi føler vi har trange budsjetter. Når det kniper, blir vi jo litt opptatt av penger og hoder, og da merker vi det. Vi merker også at distrikter som ligger nær Oslo er ekstra attraktive, og det gjør at det kanskje er de distriktene som må avgi flest ansatte. Da blir det noen få som tar den største belastningen, så jeg synes vel det kunne vært bedre at man sentralt tok inn noen kroner fra den totale potten, og så kunne hele etaten spleise på den kompetanseoverføringen. Det vil også gi mye bedre respons, tror jeg, forteller Vandvik.

Og akkurat den holdningen til å sende dyktige ansatte på jobb i direktoratet, deler Øren i Økokrim med Vandvik på Romerike:

– Når en ansatt beordres til å arbeide i Politidirektoratet, og lønnen betales av Økokrim, fører det logisk nok til at vi mister den ansattes ressurser i vårt arbeid. Isolert sett er derfor slik innbeordring økonomisk ugunstig. Men vi ser at arbeidet som våre ansatte innbeordres til, er viktig, både for politiet generelt og for Økokrim. Vi ønsker å være involvert i dette, og vi ønsker å bidra, sier Øren.

Fra Sør-Vest politidistrikt er to ansatte inne til hospitering. Også Bengt Sporaland, administrasjonssjef i distriktet, stemmer i.

– Vi har full forståelse for at vi i politidistriktene med jevne mellomrom må bidra med arbeidskraft og kompetanse til direktoratet. Vi opplever denne ordningen som positiv med tanke på at de ansatte som hospiterer eller blir innbeordret får ny erfaring som de kan ta med seg tilbake. Å avgi arbeidskraft kan naturligvis være en utfordring, da vi må dekke opp for denne ressursen. Så langt har dette løst seg på en god måte hos oss, sier Sporaland.

Bjørn Vandvik, tidligere politimester på Romerike og nå fungerende leder i Øst politidistrikt, er glad for å kunne bidra til spleiselaget. Men spleiselaget betaler han ofte mye for selv.
Powered by Labrador CMS