I Tempelområdet i Khao Lak lå det hundrevis av omkomne i solsteika. Det virket som en uoverkommelig oppgave for de norske kriminalteknikere. (Foto: Tom Christiansen, Novemberfilm)

De kastet det de hadde i hendene og reiste til katastrofen

Norske politifolk var raskt på vei til områdene rammet av flodbølgen for å identifisere omkomne for ti år siden. – Det var et kaos, forteller en av dem.

  • Endret

– Det første som møtte oss var kaos. Det var rett og slett kaos i Khao Lak-området.

Tidligere kriminaltekniker Tore Per Bakken husker tilbake på de første inntrykkene som møtte ham og kollegene.

2. juledag for ti år siden skylte tsunamien over Sørøst-Asia. Den tok livet av mellom 225.000 og 350.000 mennesker, ingen vet helt hvor mange. 84 av dem var nordmenn.

Ikke lenge etter var den første norske delegasjonen med kriminalteknikere fra Kripos på vei mot katastrofeområdet. De reiste sammen med rettsmedisinere og rettsodontologer i et følge på rundt 12 personer. De skulle bidra i et ekstremt omfattende identifiseringsarbeid.

– Da vi kjørte innover på tempelområdet der de samlet de omkomne, ble vi klare over at vi sto overfor en vanvittig oppgave som ville kreve store ressurser, forteller Tore Per Bakken, pensjonert kriminaltekniker.

I solsteika uten vann

– På tempelområdet lå det mange hundre lik. De var i hovedsak innpakket i lerret. Og her skulle vi begynne en forsvarlig identifiseringsprosess...

tsunami2.jpg
tsunami2.jpg

Det første som ble gjort var å rydde opp i oversikten over savnede nordmenn. Utenriksdepartementet (UD) fikk senere flengende kritikk for håndteringen av tsunami-katastrofen. I januar 2005 kunne Politiforum fortelle at UD samlet navn og fødselsnummer på nordmenn i området på penn og papir. UD anslo flere hundre omkomne nordmenn, forteller Bakken.

– Det var et stort misforhold mellom det anslaget og våre lister. Vi begynte med å vaske listene og skapte oss et bilde av et antall omkomne nordmenn som var langt færre enn det UD opererte med.

I starten foregikk arbeidet blant de omkomne som lå i solsteika og 30 varmegrader uten tilførsel av vann.

– Du kan selv tenke deg hvordan arbeidsforholdene var. Vi hadde ikke rennende vann i starten og jobbet på bakken. Det var helt feltmessig. Og det er i utgangspunktet en uoverkommelig oppgave å rekke å identifisere alle de døde før sola og varmen gjør det helt umulig, slår Bakken fast.

Verdenssamfunnet våknet

Da Politiforum gikk i trykken en uke ut i januar 2005 var 22 personer fra politiet på jobb i områdene. Politiets tilstedeværelse varte til slutt i rundt ett år.

En måneds tid etter oppstarten ble situasjonen bedret for de ansatte. Det ble opprettet permanente fasiliteter. Norske myndigheter tok ansvar, etter at identifiseringsarbeidet hadde pågått under tøffe forhold.

Tsunami 3
Tsunami 3

– Vi som var i første pulje som dro ned var slitne etter en måned. Det er alltid tyngst i starten når man skal etablere et system. Det gjelder overalt, sier Bakken.

– Hvordan gikk dere fram?

– Det var ikke mulig å skille nasjonaliteter. Man grep fatt i det nærmeste og jobbet seg innover, forteller den tidligere kriminalteknikeren.

Sjåfører nektet å reise inn

Nå er Bakken pensjonert fra politiet. Han forlot Thailand etter rundt en måned med jobbing på bakken. Mot slutten av politiets tilstedeværelse i landet var han tilbake og jobbet der en ny periode.

– Hva husker du best?

– En av tingene jeg husker var at vi pakket flere tonn utstyr for å være selvdrevne der nede. Og da det kom til Phuket skulle jeg ta hånd om det. Men vi måtte stå i to timer og vente på det nødvendige utstyret, fordi det viktigste for de lokale på pakkhuset var å få sendt ut de europeiske avisene. Det hadde ikke gått opp for dem at turistene ikke var der lenger.

Senere da utstyret var lastet opp på to pickuper og Bakken fortalte sjåførene hvor de skulle, nektet de å kjøre inn til tempelområdet.

– Vi måtte rett og slett finne noen andre som kunne kjøre oss.

Faksimile januar
Faksimile januar

(Klikk på bildet til høyre for å lese Politiforum fra januar 2005)

I ettertid sitter Bakken igjen med en følelse av at teknikerne fra norsk side gjorde en god jobb, som til slutt klarte å finne ut hvor mange nordmenn som omkom.

Vi sammenlignet såkalte post mortem-skjemaer med informasjon samlet inn før personene reiste ned. For eksempel har de fleste nordmenn som regel vært innom en tannlege ikke så lenge før de har reist et sted, og i Norge har vi gode databaser for å hente ut slik informasjon vi kunne bruke.

Det bidro til at de alle de 84 nordmennene ble identifisert til slutt, mener Bakken.

– Ikke alle land har slike systemer som vi har i Norge. Og noen land savner fortsatt flere mennesker etter tsunamien.

Til toppen