Å gjøre det man sier man skal gjøre

Strukturelle endringer og styring fra POD, har liten påvirkningskraft når det gjelder kvaliteten på grunnleggende endringsprosesser ved den enkelte arbeidsplass, skriver Marie Indahl.

Publisert Sist oppdatert

Diskusjoner om det er bedre med mindre eller større politidistrikter, nærpoliti eller sentralisering er interessante, men denne typen strukturelle diskusjoner overskygger ofte de viktige spørsmålene.Per Morten Schiefloe skriver om hva som skal til for å lykkes med en omstilling i Adresseavisen 9. november 2015. Endringer skjer når vi endrer det vi gjør og hvordan vi gjør det. Vi må diskutere arbeidsformer og prosesser, sier han. Jeg tenker at det samme gjelder for politiets støttefunksjoner. Utvikling av det politifaglige er sentralt i en omstilling, men like sentralt er utvikling av alt arbeid somikkeer politifaglig, - HR, ledelse, HMS, teknologi, kriminalitets- og samfunnsanalyser, organisasjonsutvikling.

Politiet har vært, og er kanskje fremdeles en lukket etat med antagelser om at man er selvhjulpen på de fleste oppgaver. Jeg tror dette er i ferd med å snu, fordi man beveger seg farlig inn i Dunning-Krugers univers, hvis man standhaftig tror man kan det meste grunnet mangel på kunnskap.

Arbeidsoppgaven min i etaten har vært kostnadseffektiv bemanning og turnusplanlegging. Det var tungvint tjenestegjørende sekretærarbeid, og etter min mening lite forenelig med dagens teknologi og kunnskapsarbeidsplasser. Føring av overtid skulle være teknologisk mulig å gjennomføre på lik linje med føring av reiseregning etter godkjenning fra leder.

Jeg skulle gjerne ha utfordret antagelser om at det er en faggruppe, som kan «bestemme» i politiet, den politifaglige. Den som har satt seg inn i og forstår hvordan kunnskap vokser fram i organisasjoner, vet at å hevde eierskap til problemet hemmer samarbeid og kunnskapsutvikling.

Ralph D. Stacey beskriver «Hvordan kunnskap vokser frem» i boka si med samme navn fra 2008. Kunnskap oppstår i relateringsprosesser mellom mennesker i en organisasjon (samhandling og samarbeid), og det dreier seg om kvalitetene på disse prosessene, noe som verken kan kontrolleres, styres eller ledes.

Ett eksempel på en bremsende antagelse, er antagelsen om at bemanning handler om antall hoder i ordenstjenesten, som vil være førende for hvordan man arbeider med bemanning. Åpner man opp for at bemanning er avhengig av og påvirkes av flere kvalitative faktorer som kan være tid, type oppgaver, arbeidsprosesser, lederen din, søvnkvalitet, teknologi og kommunikasjonsformer, åpnes det opp for andre arbeidsformer og prosesser i bemanningsarbeidet.

Strukturelle endringer og styring fra Politidirektoratet, har liten påvirkningskraft når det gjelder kvaliteten på grunnleggende endringsprosesser ved den enkelte arbeidsplass. I strategiske politidokumenter fra Politidirektoratet står det at politiarbeid er kunnskapsbasert. Det betyr imidlertid ikke at etaten arbeider kunnskapsbasert på alle områder. Nils Brunsson står bak begrepet «hyklerske organisasjoner», om arbeidsplasser som sier en ting, men gjør noe annet. Noe som kan være fornuftig, men ikke alltid.

«På samme måte som enkeltindivider kan organisasjoner handle motsatt av det de har besluttet – beslutte (eller snakke positivt om) en ting og gjøre nøyaktig det motsatte, eller gjøre en ting og beslutte (eller si) det motsatte. En slik måte å opptre på kan vi kalle hykleri». (Brunsson m.fl. 2015, 103 i boka «Beslutninger»)

Det vil alltid eksistere en viss mangel på ressurser i politiet, fordi arbeidsfeltet er utømmelige uforutsigbare menneskelige valg, som rokker ved trygghet, sikkerhet, ro og orden. Det betyr ikke at feil skal begrunnes i mangel på ressurser. William Binney, tidligere NSA, sier til Information 11.11.15 at åpenbare feil hos etterretningstjenestene belønnes med flere midler når enkelthendelser oppstår, mens det skulle ha vært omvendt.

Kompleksiteten i politietaten med alle oppgavene som skal utføres og hensynene som skal tas, krever moderne støttefunksjoner, som samarbeider om at feil forebygges. Hva er muligheten for at annen kompetanse enn den politifaglige får delta i omstilling og relateringsprosesser om framtidens støttefunksjoner?

Powered by Labrador CMS