119 politimenn drept i 2006

1200 har fått sparken, og bare i fjor ble 119 politimenndrep. Midt oppe i det hele befinner den norske politimannen Bengt Eidem seg.Her er hans historie.

Jeg befinner meg på andre sida av jorda, nærmere bestemt iGuatemala city. Jeg sitter på en McDonalds i bydelen Zona 10, og kaster i megen burger før jeg skal i neste møte. I den fattige latin­amerikanskehovedstaden er det ikke noe problem å få seg en burger, enten det er fra Mc’erneller Burger King. Riktignok voktes inngangen til burgerrestauranten av enprivat sikkerhetsvakt med ladd pumpe­hagle. Slike private sikkerhets­vakter,bevæpnet til tennene, ser jeg overalt i denne velstående bydelen. De få bankenejeg finner er alle låst. En bevæpnet vakt med skuddsikker vest vurderer meg førhan låser opp glassdøren og slipper meg inn. Noe forteller meg at dette landeter belemret med en del problemer vi ikke finner maken til i Norge.

Møte med Guatemalas Killengreen

Derfor er det storveis at den norske delegasjonen jeg er delav er satt opp til å ha et møte med Guatemalas politidirektør denne dagen. Ogdet er nesten ikke til å tro at han tar seg tid til å møte oss. For bare fådager før vårt besøk ble Guatemala kastet ut i en internasjonal skandale hvordet nasjonale politiet spiller en av hovedrollene. Fire guatemaltesiskepoliti­folk, med sjefen for organisert kriminalitet-

avdelingen (den guatemaltesiske Atle Roll-Mathiesen) ispissen, hadde (utenom tjenesten) drept tre parlaments­medlemmer fra ElSalvador. Politifolkene ble avslørt, og i påvente av etterforsking ogrettsprosess, kastet rett i El Boqueron-fengslet, noen mil utenfor hovedstadenGuatemala city.

Men skandalen stoppet ikke med dette. Ukjente menn spaserte,få dager etter arrestasjonene, uhindret inn i det samme fengselet og likvidertede fire arresterte politimennene. Deretter spas­erte gjernings­mennene likeuhindret ut igjen, og forsvant.

Politisjef Erwin Sperisen har en bekymret mine over ansiktetsitt når vi møter ham på sitt kontor i Guatemala city. Guatemalas Killengreenføler med rette at det formelig stormer rundt ørene. Han vet ikke hvorvidt hankommer til å sitte ut neste uke. Må han gå av, eller er det kanskje innenriksministerensom må gå av? Men det er ikke bare de nevnte skandalene som bør bekymre ham.

Organisert kriminalitet florerer

De 13 millioner innbyggerne i landet skrik­er ettertrygghet. En trygghet som verken politidirektøren eller myndig­hetene forøvrig makterå gi dem. For dette er et land hvor mer enn 5000 mennesker blir drept hverteneste år. Dette er ikke en statistikk over drepte som inkluderer ulykker,dette er mord­statistikk. Bare i 2006 ble for eksempel 119 politimenn drepther. Landets kollektivtilbud, som stort sett består av gamle amerikanskebusser, rammes daglig av mer enn 200 væpnede ran. Den organisertekriminaliteten florerer, med alt fra ungdomsgjenger til mafiafamilier. Itillegg har det gått fra galt til verre. Antall drap har økt urovekkende mye desiste 2 årene. Dessverre må man nok også ta høyde for store mørketall.

Årsaken til Guatemalas lovløshet ogkriminalitet henger nøyesammen med narkotikahandelen og viktigheten av Guatemala som transittland fornarkotika­kartellene. Denne situasjonen har forverret seg for Guatemala etterat Colombias president, Alvaro Uribe, har satt i verk omfattende tiltak for åbekjempe narkotikakartellene der. Aktører som tidligere opererte uberørt iColombia har nå forflyttet seg til blant annet Guatemala.

Blant de menneskene jeg møter i Guatemala presenterer jegmeg som «police officer, from Norway». Folk ser rart på meg som om de erskuffet. Og det er ikke «Norway» som fremkaller dette. Jeg som er vant til åkunne holde hodet høyt hevet når jeg presenterer meg som politimann, får enknekk i både personlig og yrkesmessig stolthet. Det hadde i og for seg værtbedre om det var meg p­ersonlig det var noe galt med, men befolkningen iGuatemala ser ned på politifolk på ge­nerell basis. Politiet i Guatemala erpreget av omfattende korrupsjon, og folk oppfatter at det knapt finnespolitifolk som er rene. Politiets lønninger er såpass lave at politiet selvoppfatter det som legitimt å spe på sin lønn ved hjelp av bestikkelser.Politipris på bensinstasjons­pølser nattetid fortoner seg med andre ord som etluksusproblem sammenlignet med Guatemalas utfordringer.

Sosial rensing og dødsskvadroner

Folk prøver å forklare drapsstatistikken til oss.Forklaringen sjokkerer kanskje ikke så mye. For i drapsstatistikken skjuler detseg omfattende sosial rensing. Det er ikke første gangen jeg hører omdødss­kvadroner, men det er første gangen jeg er der slike opererer. Og hvaannet kan man egentlig forvente av et samfunn som ikke makter å etterforske,pågripe og dømme kriminelle, og som ikke klarer å beskytte sine innbyggere motovergrep? Folk tar selvsagt loven i egne hender. Problemet er at man da enderopp med et på alle måter lovløst samfunn. De «lovlydige» som i en slags godhensikts tjeneste dreper kriminelle, ender selv opp med å bli kriminelle. Dethersker liten tvil om at selv lovens lange arm er involvert i dette. Enkelt erdet å sette seg på sin høye hest og fordømme dette, men virkeligheten for denenkelte i Guatemala er at dette kanskje er eneste utvei under de rådendeforhold. Tanken blir at det er dem eller oss. Det kan ikke unnskyldes, men detkan altså forklares.

Politisjefen forteller at han de siste tre årene systematiskhar jobbet for å bedre forholdene internt i politiet. 200 politifolk sitter ifengsel (minus de fire som er gravlagt) og 1200 har fått sparken. Tilbakesitter politidirektøren igjen med 19 000 mannskaper. Han forklarer at hanmangler 11 000 kvinner og menn for å ha en politistyrke som er i nærhetenav å være tilstrekkelig, selv om han egentlig skulle ønsket å ha hatt75 000 personer i styrken sin. På svært magre budsjetter har hanprioritert å forbedre utstyrs­situasjonen til sine mannskaper. Det merkes,fordi de politifolkene jeg observerer flere steder i landet, har pene ogmoderne patruljebiler, uniformer og våpen. For den uinnvidde ser det derfor uttil at landets politistyrke er skinnende ren.

Etter møtet med politisjefen er det ny burger og en ny manni vaktuniform med pumpehagle som skal forseres. Det er fire ganger så mangeslike vaktmenn med pumpehagler enn det er politifolk i Guatemala. I så måte erGuatemala likt Norge. Vi er også vant med at det er flere vekterbilerennpolitipatruljer ute og ruller i gatene.

Problem for Norge?

I reiseavstand og opplevd avstand mellom land og kontinenterblir verden stadig mindre. Det tar deg ikke mer enn 24 timer, inkludert ventingpå flyplasser, å reise fra Norge til Guatemala. På samme måte er problemer etsted i verden, stadig raskere et problem også andre steder i verden. EtGuatemala som i verste fall blir en ny såkalt «failed state» vil til sjuende ogsist, og raskere enn før, bli et problem også for Norge.

Det er verdt å presisere at jeg uten problemer kunne ta megrundt til fots, så å si hvor som helst i Guatemala City, uten at jeg på noe somhelst tidspunkt følte særlig utrygghet. Riktignok unngikk jeg de få stedene jegpå forhånd hadde fått oppgitt som særskilt belastet, og jeg var stort sett uteved dagslys. Det var Norsk Senter for Demokratistøtte som sto bak reisen jegdeltok på. Deres hovedmål­setting er å gi støtte til nye demokratier iutvikling og bidra til fremveksten av flerpartidemokratier og frie valg i sør.

-

Fakta om Guatemala:

Statsoverhode: Oscar Berger

Folketall: ca. 12,5 millioner (ingen vet sikkert hvor mangedet faktisk er)

Aldersmedian: 18,9 år (i Norge er den 38,4 år)

Språk: Spansk og ulike mayaspråk

Geografi: Guatemala grenser til Mexico i nord, til Belize iøst, og til El Salvador og Honduras i sørøst.

Nasjonaldag: 15. september,

frigjøringsdag (fra Spania i 1821)