I mørket: Knut Lauvrak reddet livet til en fange, men ofret mye av sitt eget. Arbeidsgiveren, Agder politidistrikt, har ikke tatt ansvar, synes han.

Han ofret helsen i tjenesten

Knut Lauvrak føler seg forlatt av ledelsen i Agder politidistrikt etter at han ofret egen helse under en arrestbrann i 2012. Han kommer nok aldri til å jobbe i uniform igjen - han vil bare at noen skal ta ansvar.

Publisert Sist oppdatert

Etter at han ble 100 prosent ufør som følge av en brann i arresten, føler Knut Lauvrak seg mistrodd og forlatt. Viktige dokumenter er blitt borte, og han føler seg som en kasteball i et byråkratisk system preget av ansvarsfraskrivelse og usannheter. Han føler han kjemper en kamp på liv og død mot Agder politidistrikt.

– Jeg står ikke fram med dette for min egen del. Jeg har gitt opp å tro at jeg skal tilbake til politiet. Jeg ønsker å gjøre folk klar over at arbeidsgiver ikke alltid står bak deg hvis uhellet er ute.

Den tidligere arrestforvareren er lei og sliten etter tre års kamp. Lei av å ikke bli tatt på alvor, og sliten etter å både ha kjempet mot forverringen av kolsen og en arbeidsgiver som han mener har ansvaret for at sykdommen er forverret. Begge tapper ham for krefter.

– Jeg tror de vil jeg skal gi opp, sier Lauvrak.

Brann i arresten

19. februar 2012 tas en mann inn på arresten i Arendal. Han er svært umedgjørlig og det trengs fem betjenter og håndjern for å få kontroll på ham. På cellen setter mannen fyr på sine egne klær og madrassen, med en lighter han har smuglet med seg. På grunn av feil ved brannvarslingssystemene går det flere minutter med røyk- og gassutvikling før arrestforvarerne får med seg hva som skjer.

Én måned før hendelsen går det fram av en mailutveksling datert til 18.-23. januar 2012 at oksygenmaskene som skal brukes ved brann i arresten er defekte. Leder for ordenseksjonen ble varslet og informert. Utstyret ble tatt til brannvakten for utbedring.

Da brannen inntreffer måneden senere var ikke oksygenmasker tilgjengelig i arresten. Likevel valgte Lauvrak og daværende innsatsleder Magnar Heggernes å få ut mannen. Cellen var fylt med giftig røyk, som de to eksponeres for uten beskyttelse i flere minutter. De får arrestanten ut. De redder antakelig livet hans.

I avviket som Lauvrak skrev etter hendelsen om de manglende oksygenmaskene, står det i svaret fra ledelsen at det var kjent at disse ikke var på plass.

Dagen etter brannen opplever Lauvrak å ha kraftige lungeplager og hodepine som gjør at legen sykemelder ham de neste tre ukene.

Vet ikke hvor lenge han har igjen

Utover våren 2012 jobber Lauvrak normalt, men helsetilstanden forverrer seg stadig. I løpet av våren får han beskjed om at han har den alvorligste formen for KOLS. Det var før ulykken kjent at Lauvrak hadde en revmatismelidelse, og at han sluttet å røyke i 2011. To måneder før ulykken fikk han påvist moderat KOLS uten tegn til forverring. I dag har han ifølge legene en lungekapasitet på mellom 23-29 prosent – avhengig av vær og dagsform.

Han har flere ganger vært til vurdering for lungetransplantasjon på Rikshospitalet. Han er dårlig nok til å få nye lunger, men foreløpig fyller han ikke hovedkriteriet for i form av kort, forventet levetid på ett til to år:

– Legene kan ikke si om det er to, tre eller fem år jeg har igjen. Men jeg nærmer meg veldig fort aldersgrensen på 60 år. Da er sannsynligvis alt håp om nye lunger ute for min del, sier 57-åringen stille.

I august 2012 innvilger NAV yrkesskadesøknaden og beskriver det som en «forverring av lungesykdom».

Lauvrak var på ulykkestidspunktet 50 prosent ansatt som førstekonsulent på materiellseksjonen i Administrativ enhet og 50 prosent som arrestforvarer ved Arendal politistasjon, med ansvar for materiell. Han sykemeldes i Arendal, men fortsetter i stillingen som førstekonsulent på administrativ enhet.

Heggernes får også problemer med lungene. Han var innsatsleder og vaktlagssjef ved Arendal politistasjon. Etter at Lauvrak overtalte Heggernes til å sjekke seg sommeren 2013, får han påvist astma som følge av ulykken. Han hadde ingen lungeproblemer før hendelsen i arresten, men nå må han regne med å gå på medisiner resten av livet.

– Etter at jeg meldte fra om astmaen har ingen av lederne hørt hvordan det har gått med meg. Ingen oppfølging i det hele tatt. Det virker som de ikke bryr seg om yrkesskaden min, sier Heggernes, som i dag er ansatt i Arendal som vaktleder på ordensavsnittet.

Vil at noen tar ansvaret

Lauvrak er innforstått med at han aldri kommer til å jobbe i etaten igjen. Han sier han ikke er ute etter oppmerksomhet eller empati – han vil bare at noen skal ta ansvaret.

– Jeg har mistet helsen, jobben og mitt sosiale treffpunkt og venner. Måten jeg har blitt behandlet på, oversett, kastet fram og tilbake gjør at jeg føler meg uønsket i politiet. Den følelsen er vond, sier Lauvrak.

Hvis oksygenmaskene hadde vært der, og de to ikke hadde brukt dem, så hadde Lauvrak tatt ansvaret selv.

– Her var det noen som aksepterte risikoen ved å drifte arresten uten godkjent utstyr. Ingen politifolk jeg kjenner ville ha unnlatt å gripe inn. Hvis vi hadde ventet utenfor, og liv hadde gått tapt i cella, så tviler jeg sterkt på at ledelsen hadde støttet oss når Spesialenheten iverksatte etterforskning, sier Lauvrak.

Leder for ordensseksjonen i Arendal, Torstein Pihlmann, ønsker ikke å kommentere detaljene i saken da han ikke ser at dette er en sak som han i denne sammenhengen skal uttale seg om i Politiforum.

– Jeg kjenner til hendelsen, og vi har vært i møter med dem. Men jeg ser ikke dette som noen konflikt mellom dem og ledelsen. Det er en trist hendelse vi skulle vært foruten, sier Pihlmann.

Pihlmann sier at han som leder for ordensseksjonen i Arendal har ansvar for at arresten driftes i henhold til HMS-bestemmelser og arbeidsmiljøloven.

Ansvarsfraskrivelse

Men det stopper ikke med ansvaret for brannen. Lauvrak prøver å finne ut hvem det er som hadde personellansvaret for ham, men får ikke noe klart svar. Både han og Heggernes måtte fylle ut og sende inn alle skjemaene til NAV selv. Til forskjell fra Lauvrak er det ikke tvil om hvem som var Heggenes’ arbeidsgiver da han kun var ansatt i Arendal.

I en oppklaringsmail fra administrasjonssjef Espen Jarle Hansen får Lauvrak vite at det er Arendal politistasjon som skal følge ham opp. Men Lauvrak forteller at politistasjonssjefen i Arendal mente han var ansatt i Administrativ enhet, og at de derfor måtte ha ansvaret.

Slik gikk det frem til 1. februar 2013 da materiellseksjonen i distriktet ble underlagt økonomiseksjonen. Da tar plutselig Administrativ enhet arbeidsgiveransvaret, tross tidligere meldinger og at faktumet at Lauvrak var arrestforvalter i Arendal under brannen.

– Det førte til at alle dokumenter jeg tidligere hadde levert til Arendal sporløst forsvant, og jeg måtte starte på nytt en ny saksbehandler, forteller Lauvrak.

Etter hvert går Lauvrak helt ned i 80 prosent sykefravær. Da blir han bedt om å søke permisjon, en fremgangsmåte Politiforum tidligere har beskrevet som en rutine ved langtidssykemeldinger i Agder politidistrikt. Det vil ikke Lauvrak da han forstod at dette vil hindre ham fra å komme tilbake igjen hvis helsen skulle bedre seg.

Les også: Skadet under pågripelse, men får ikke erstatning

– Vi prøvde å finne alternative arbeidsoppgaver som jeg kunne gjøre, men det stoppet et eller annet sted i systemet, sier Lauvrak.

Selv om han ikke vil permitteres, foreslår ledelsen at han kan ta permisjon for kortere perioder av gangen.

– Om jeg ikke var frustrert og følte meg uønsket tidligere, ble jeg det i alle fall da, sier Lauvrak.

Det veiledende regelverket

Agder politidistrikts spesialinstruks, Forebygging og oppfølging av sykefravær i Agder politidistrikt, gir detaljert oversikt over progresjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ved sykefravær. Lauvrak og Heggenes sier de ikke har blitt fulgt opp i henhold til denne. På et tidspunkt, forteller Lauvrak, ble det sagt at denne instruksen kun var veiledende.

Heggernes som i dag er vaktleder på ordensavsnittet i Arendal har selv personellansvar.

– Har du fått beskjed om at denne spesialinstruksen skal være veiledende?

– Nei. Det har jeg ikke.

Bjørn Egeli er tidligere hovedverneombud i politiet og tidligere HMS-rådgiver i gamle Agder politidistrikt. På grunn av sin kompetanse på arbeidsrettfeltet ble han kontaktet av Lauvrak for en objektiv vurdering av saken.

Egeli forteller at han var veldig usikker på om han skulle involvere seg – men etter å ha sett litt på saken var han ikke i tvil:

– Det som ble veldig tydelig for meg var arbeidsgivers ansvarsfraskrivelse, sier Egeli.

Egeli forteller at ledelsen gjennomgående har brukt lovverket så strengt de bare kan, og han sitter med inntrykket av at arbeidsgiversiden har ønsket å bli kvitt hele problemet ved å kvitte seg med Lauvrak.

Når det gjelder selve brannulykken ser Egeli klare brudd med lovverket:

Arbeidsmiljølovens § 3-1 sier at arbeidsgiver har ansvar for systematisk HMS-arbeid gjennom kartlegging og løpende kontroll og vurdering av risikoforhold på arbeidsplassen. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakere og tillitsvalgte.

– Det skulle vært vurdert «Hva gjør vi hvis det blir brann?». Den vurderingen ble aldri tatt. Å si at man driver en arrest med en «kalkulert risiko» som i verste fall kan ende i dødsulykke – det blir bare helt feil, sier Egeli.

De samme vilkårene og kravene i arbeidsmiljøloven går igjen i politiets interne håndbøker – og det stilles i alle tilfeller krav til når en hendelse, eller en uforutsett konsekvens, skal meldes til Arbeidstilsynet.

– Dette var et slikt tilfelle, og det ble ikke gjort. Hendelsen ble heller ikke behandlet i politidistriktets Arbeidsmiljøutvalg, sier Egeli.

– Hva med oppfølgingen av Lauvrak gjennom spesialinstruksen, kan man si at den er veiledende?

– Nei, det kan man ikke. Det er krav om å utarbeide lokale instrukser, og det er krav til at disse tiltakene skal gjennomføres. Målet er tilbakeføring i arbeidslivet. Beklageligvis virker det ikke som at det har vært prioriteringen til arbeidsgiver i Lauvrak sitt tilfelle.

Politimesteren: – Ikke greit

Politiforum har vært i kontakt med Politimester Kirsten Lindberg og administrasjonssjef Espen Jarle Hansen i Agder politidistrikt og stilt dem en rekke spørsmål om forholdene som blir beskrevet. Siden flere av spørsmålene handler om det samme har de valgt å gi en felles uttalelse gjennom Lindberg:

– Jeg har ikke mulighet til å besvare så detaljerte og konkrete spørsmål uten å komme i konflikt med taushetsplikten. Men på generelt grunnlag er det selvsagt ikke «greit» at enheter driftes i konflikt med arbeidsmiljø- og HMS-bestemmelser. Vi tilstreber til enhver tid at så ikke skjer, sier Lindberg.

Det hun kan si om denne konkrete saken er at det fra arbeidsgivers side ikke har vært noen tvil om hvem som skulle følge opp Lauvrak i hans sykefravær. Lindberg sier at de ser at det kan være utfordringer knyttet til å jobbe på to ulike seksjoner, og da skulle forholde seg til to ulike ledere, men dette mener de har vært avklart i denne saken.

– Vi er som arbeidsgivere også innforstått med at vi har ansvaret for kvaliteten i arbeidsmiljøet. Det er beklagelig hvis Lauvrak ikke er fornøyd med oppfølgingen han har fått. Vi mener vi etter beste evne har lagt forholdene til rette, sier Lindberg.

Gir seg ikke

Det er nå tre og et halvt år siden hendelsen. Lauvraks tykke dokumentmappe forteller historien om møter, misforståelser, uenighet og påstått løgn. Politiets Fellesforbund (PF) har gitt juridisk bistand i saken mot NAV og Statens pensjonskasse, men i kampen mot arbeidsgiver har Lauvrak fått beskjed om at PF sentralt vanligvis ikke bistår med utvidet juridisk bistand. Saken må løses lokalt.

– Både ved ansvarsfraskrivelsen vedrørende ulykken og HMS, og oppfølgingen i ettertid, er ikke Lauvrak blitt godt ivaretatt av ledelsen, sier lokallagsleder i Agder Ernst Olav Lunde. Lokallaget har jobbet med saken i tre år, men er på langt nær er ferdig:

– Vi holder på i vår ende med å se på hva vi skal gjøre videre overfor PF sentralt og juridisk bistand. Vi har ikke gitt oss, sier Lunde.

Lunde sier at de nå skal gå i gang med å samle inn dokumenter fra tiden rundt ulykkestidspunktet for å undersøke hva som faktisk skjedde og hvordan saken ble behandlet av ledelsen.

Lauvrak håper andre forstår at arbeidsgiver ikke alltid dekker deg når du utsetter deg for fare:

– Det kunne skjedd med hvem som helst av oss som var på jobb. Jeg føler det er uverdig, og jeg synes det er en urimelig kamp om å kunne fortsette et verdig liv. Kanskje en kamp om å få leve, sier Lauvrak.

Har du opplevd lignende forhold på arbeidsplassen? Vi vil gjerne snakke med deg.

Kontakt oss på mail eller facebook.

Forverret helse: Før brannen i cella hadde Lauvrak moderat KOLS. Etter brannen ble den kraftig forverret og legene sier han har en lungekapasitet på rundt 23-29 prosent.
Det er ikke første gang noen har blitt bedt om å søke permisjon fra sykemeldt stilling i Agder politidistrikt. (Klikk på bildet for å lese mer) Faksimile: Politiforum
Powered by Labrador CMS