true
true
true
true
true
true
true
true
true
true
true
true

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

Politiets beredskapssenter kunne stått klart allerede i 2010. Nå er prosjektet forsinket nok en gang, mens behovet øker.

En kald tåke henger over Gardermoen når pilot Gunnar Arnekleiv og systemoperatør Håkon Gerhardsen skyver opp døren til politihelikopterets lille plasthangar. Traktoren står klar, og Arnekleiv klyver inn i førersetet og starter motoren. Mens kollega Gerhardsen passer på at rotorbladene har fri bane ut fra hangaren, trekkes helikopteret sakte ut på rullebanen.

Det er en tidkrevende operasjon å gjøre klart politihelikopteret til takeoff. I en ideell verden hadde alt vært automatisert, og helikopteret stått klart på rullebanen når mannskapet kom ut fra basen for å ta fatt på oppdraget. I stedet må de bruke verdifulle minutter på en rekke små, manuelle operasjoner.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

– Det er tungvint, veldig tungvint. Vi bruker mye tid på administrering og logistikk, sier Geir Sandvold, sjef for politiets helikoptertjeneste.

Dagens demonstrasjon er også bare til ære for Politiforum. Tåketeppet setter en effektiv stopper for politihelikopteret i dag også, som så mange ganger før siden helikoptertjenesten ble midlertidig etablert på Gardermoen for over ti år siden.

I dag holder helikoptertjenesten til i Avinors gamle lokaler, et bygg som tilfeldigvis sto ledig da deres forrige leiekontrakt gikk ut for noen år tilbake. Selve lokalene er romslige, men ikke tilpasset kjapp beredskap.

– Basen er ikke egnet til utrykning, sier Sandvold.

– For å komme oss til helikopteret, må vi ned en etasje, ut en port og gjennom en sikkerhetssluse, og deretter åpne hangarporten fysisk. Det tar tid. Vi klarer oss, men dette påvirker responstiden. Og minuttene er viktige her. På fem minutter kan vi fly til Lillestrøm. I stedet står vi fast på Gardermoen.

Løsnet etter 22. juli

Det er akkurat her, hos politiets helikoptertjeneste, at tanken om et felles beredskapssenter for politiet begynte å spire. Helikoptertjenesten hadde fra starten av et ønske om å etablere seg nærmere hovedstaden. Både for å unngå de vanskelige værforholdene på Gardermoen, og for å komme seg nærmere hoveddekningsområdet rundt Oslofjorden.

I 2004 ble flere alternative lokasjoner nevnt, blant annet Lahaugmoen, Kjeller, Husebyleiren og Sjursøya. Etter tips fra en av de ansatte i helikoptertjenesten, kommer også Jernbaneverkets tomt på Alnabru på bordet.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

– I en stortingsproposisjon fra den gangen, ble det foreslått å samlokalisere helikoptertjenesten med andre enheter. Tanken var å etablere et senter for den spisse kompetansen i politiet, for å få bedre responstid og responskvalitet, forteller Ole Vidar Dahl, leder for spesialseksjonen i Oslo politidistrikt.

Historien om beredskapssenteret har siden blitt en beretning om trege beslutningsprosesser, utsettelser og manglende framdrift. Etter 2004 ble det stille utad. Helt til januar 2007, da Oslo-politiet i Aftenposten varslet at de ønsket å samlokalisere helikoptertjenesten og Beredskapstroppen på Alnabru, og at reguleringsarbeidet allerede var startet opp.

Dersom alt ble godkjent, ville basen - ennå ikke formelt kjent som beredskapssenteret - stå klar allerede i 2010. Siden stilnet det på ny. I 2010 kom meldingen om at også hundetjenesten og bombegruppa skal inn i den nye basen.

Problemet var at planen for basen fortsatt lå hos Justisdepartementet, og avgjørelsen om den i hele tatt skulle bygges, var ikke tatt.

– På taktisk nivå har vi hatt et ønske om å få til dette helt siden 2004. Alnabru har vært inne i bildet helt siden da. Det er et egnet sted, slik vi ser det. Men det har vært en lang prosess, sier Dahl i dag.

Først etter at 22. juli på brutalt vis avslørte svakhetene i politiets beredskap for allmennheten, begynte ballen å rulle igjen. Fem måneder etter massedrapene på Utøya, slår Justisminister Grete Faremo (Ap) fast at basen, nå døpt beredskapssenteret, vil komme, og at Statsbygg har fått i oppdrag å utrede alternative tomter.

– Det var egentlig først etter 22. juli at øverste ledere politisk og i Politidirektoratet (POD) så at dette er en god måte å få effektivisert tjenesten på. Det var da de så verdien i å samle og styrke nasjonale bistandsenheter på ett sted. Slik at når det kommer inn en anmodning om bistand fra den spisse enheten i politiet, så blir responskvaliteten langt bedre, sier Dahl.

Får kortere levetid

Den spisseste enheten. Beredskapstroppen er politiets spydspiss. Fysisk og mentalt bunnsolide, og med polititaktiske ferdigheter i toppklasse. Nåløyet er, og skal være, trangt for å bli en del av Delta.

Det er ikke like selvsagt at også Beredskapstroppens lokaler skal være trange. Men det er de. Så trange at Delta for lengst har vokst ut av sitt gode skinn i politihuset på Grønland i Oslo. Plassmangel gjør at norsk politis beste menn disponerer lokaler en rekke steder i hovedstaden. Delta-sjef Helge Mehus har ingen problemer med å innrømme at fasilitetene ikke på langt nær tar høyde for behovene som stilles til en spesialstyrke.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

– Politihuset fra 1978 har ikke nødvendig teknisk standard og er ikke tilpasset dagens behov, noe som er kjent og omforent i Oslo politidistrikt. Vi har kort og godt for liten plass til å drifte vår virksomhet på en hensiktsmessig og effektiv måte. Det gjelder både kontorer, møterom, skjermede lokaler, garderober og depot, sier Mehus til Politiforum.

At Beredskapstroppens utstyr er lagret på flere forskjellige steder i Oslo, er problematisk.

– Utfordringen med at materiell, utstyr og personell ikke er samlet på ett sted, gir lavere effektivitet. Det får også konsekvenser for responstiden. Noe av materiellet må dessuten lagres på en utilfredsstillende måte, noe som gjør at det får lavere levetid, sier Delta-sjefen.

Utendørs, i bakgården til politihuset, henger blant annet flere av Beredskapstroppens stiger. De er nesten ikke skjermet for vær og vind.

– Da er de selvfølgelig utsatt for rust, og får kortere levetid. Bakgården vår er heller ikke hensiktsmessig for mobilisering, sier Mehus, og viser hvor trangt kan være for Deltas biler å i det hele tatt komme seg ut av politihuset.

Plassproblemet forventes ikke å bli mindre i årene som kommer, når Deltas rundt 70 mann skal økes til over 100. Rekrutteringsprosessen er allerede i gang i forkant av opptaksprøvene til høsten.

– Beslutningen om å øke bemanningen kommer til å gi ytterligere press på lokalene. De er allerede uegnet til å drifte en spesialavdeling, understreker Delta-sjefen, før han legger til:

– Våre lokaler er et element. Verre er det at det i dag er tungvint for de nasjonale enhetene å samhandle i det daglige. Når Beredskapstroppen, politihelikopteret og bombegruppen er spredd som vi er, blir alt mer komplisert.

Vurderer brakker

Det er seks kilometer å kjøre fra politihuset på Grønland til industriområdet Haraldrud ved munningen av Groruddalen. Inneklemt mellom en rekke industribygg, på en bitteliten tomt, ligger den langstrakte bygningen som huser hovedstadens hundetjeneste og bombegruppe.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

På skiltet ved inngangsdøra står det skrevet «Oslo politikammer» med store bokstaver.  Begrepet «politikammer» forsvant formelt fra politiet rundt 1997.

– Disse lokalene ble bygget i 1996, og alt er det samme her som da. Jeg skiftet ut noen PC-skjermer og møbler i fjor, ellers har det ikke vært store endringer siden starten, sier Tor Sverre Paulsen.

Politioverbetjenten er sjef for hundetjenesten, og som hos Beredskapstroppen, begynner det også her å bli trangt om plassen.

– Siden vi flyttet inn har vi fått 15 flere hunder, og vi forventer en ytterligere økning. I dag har vi 32 patruljehunder og narkotikahunder, mens vi har meldt inn et behov på over 50 i beredskapssenteret, sier Paulsen.

Torbjørn Silseth, leder for bombegruppen, forventer også flere ansatte i sin avdeling.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

– I dag er vi 13, men det løpet vi har lagt opp til, er at vi skal ha 30 mann i 2018.

En slik mannskapsmessig økning vil være umulig å få til i de eksisterende lokalene. Allerede i dag sitter flere personer samlet på kontorer som opprinnelig var laget for én. I hele bygget finnes det ett hvilerom, hvor vinduet ikke lar seg åpne. Flere tjenestebiler må stå ute fordi garasjene er overfylte, mens garderobekapasiteten for lengst er sprengt.

Paulsen har måttet «ta til takke» med et garderobeskap i kvinnegarderoben, og må forvisse seg om at han er alene før han kan bruke den.

– En kan ikke annet enn å le. Det er verre for de nyansatte, som kanskje ikke får eget garderobeskap i det hele tatt. Vi har bestilt flere skap, men vet ikke hvordan vi skal få plass til dem inne i garderoben, sier han.

Så prekær er situasjonen at hundetjenesten har begynt å se på muligheten for å sette opp kontorbrakker på plenen ved inngangsdøra.

– Vi snakker også om å slå ut vegger for å få mer kontorplass. Det må gjøres. Vi har ikke plass, sier lederen for hundetjenesten.

Han understreker at kvaliteten på hundenes oppholdsarealer holder langt bedre standard enn kontorene til deres tobente herrer - selv om defekte varmekabler gjør at de ansatte må spa bort snøen fra hundenes utearealer på gamlemåten.

Misforståelse om areal

Mens helikoptertjenesten fortsatt sitter fast i tåka på Romerike, og Beredskapstroppen og hundetjenesten sliter med plassmangel, har over to år gått siden den forrige justisministeren varslet at beredskapssenteret skulle realiseres.

– Vi var midt i en analyse- og planleggingsfase da statsråden gikk ut med løfte om tid og sum. Vårt prosjekt var ikke ferdig behandlet, sier Dahl ved spesialseksjonen i Oslo.

I dag er det ett år og ti måneder siden Statsbygg, etter å ha vurdert 17 tomter innenfor Oslos grenser, anbefalte enten Økern, Ulven, Kjelsrud eller Alnabru som lokasjon for senteret. Og halvannet år har gått siden daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i sin redegjørelse etter 22. juli-kommisjonens rapport, slo fast at beredskapssenteret skal bygges på Alnabru.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

Samme år, høsten 2012, ble det bevilget 10 millioner kroner til prosjektering av beredskapssenteret, som skulle stå klart til bruk den 1. januar 2018. Men etter stortingsvalget i fjor ble både regjeringen og justisministeren byttet ut.

Og før jul i fjor varslet justisminister Anders Anundsen (Frp) at beredskapssenteret kom til å bli forsinket.

– Dette prosjektet har ikke vært godt nok utredet og planlagt. Ved utvelgelse av tomten på Alnabru i 2012 var det lagt til grunn et beredskapssenter på cirka 18.600 bruttokvadratmeter. PODs forslag til byggeprogram som ble oversendt til departementet høsten 2013, innebar en økning til cirka 34.000 bruttokvadratmeter, forklarer Anundsen til Politiforum.

Men økningen handler ikke om en reell dobling av bygningsmassen. En misforståelse om forskjellen på brutto- og nettokvadratmeter helt i startfasen av prosjektet, førte til at Statsbygg ble gitt galt dataunderlag for sin evaluering av de 17 tomtene.

I stedet for å ta utgangspunkt i 18.600 nettokvadratmeter - som tilsvarer godt i overkant av 30.000 bruttokvadratmeter - ble evalueringen gjort på grunnlag av et behov på 18.600 bruttokvadratmeter.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten

– Det betyr med andre ord ikke at beredskapssenteret har est ut, men her er det noen som ikke har skjønt forskjellen på brutto og netto. Forskjellen er at blant annet korridorer, sjakter og tekniske rom ikke er med i nettoarealet. Utregningsfaktoren er på rundt 1,7, forklarer prosjektleder Hagbarth Vogt-Lorentzen i Statsbygg.

Misforståelsen ble oppdaget for et år siden. I et møte med POD ble det ifølge prosjektlederen gjort en ny vurdering av arealbehovet, som nå endte på 21.000 nettokvadratmeter - eller rundt 34.000 bruttokvadratmeter.

Justisdepartementet ble deretter orientert i mars/april i fjor, og dette er bakgrunnen for at det nå er igangsatt et skisseprosjekt for å se om det lar seg gjøre å få plass til senteret på Alnabru-tomta.

– Både POD og Statsbygg tror det skal la seg gjøre å få til en løsning på Alnabru, men dette vil først kunne verifiseres etter skisseprosjekteringen, sier justisministeren.

– Vi har tro på at vi klarer å løse det på Alnabru. 34.000 bruttokvadratmeter utgjør en vesentlig større bygningsmasse som skal inn på samme tomteareal, men vi skal gjennom skisseprosjektet anskueliggjøre om og eventuelt hvordan det lar seg gjøre, sier Vogt-Lorentzen.

Tidligst ferdig i 2019

Skisseprosjektet forventes å være ferdig i midten av oktober i år. Dersom Statsbygg konkluderer med at tomta på Alnabru er egnet, settes det deretter i gang et forprosjekt, som sannsynligvis vil være ferdig til andre halvår 2015.

– Så legges dette fram for kvalitetssikring, men hvor lang tid det tar, er ikke vi herre over. Det kan ta fra et halvt til ett år. Etter det kan vi begynne med detaljprosjektering. Totalt sett, hvis ting går på skinner, snakker vi ferdigstillelse i 2019, tror Vogt-Lorentzen.

Samtidig som skisseprosjektet for Alnabru-tomta går sin gang, har også justisministeren varslet utredning av alternative tomter - i tilfelle Alnabru vurderes uegnet for et beredskapssenter på 34.000 bruttokvadratmeter.

– Det vil sikre at vi har alternative løsninger dersom vi mot formodning ikke finner en løsning på Alnabru. Det ville være uansvarlig å satse alt på ett prosjekt, når kartet regjeringen har arvet fra sine forgjengere ikke stemmer overens med terrenget, forklarer Anundsen.

– Hvilke andre tomter vurderes, og hvordan foregår denne vurderingen?

– Dette vil inngå som en del av arbeidet med konseptvalgutredningen. Grunnlaget og kriteriene for vurdering av alternative tomter må basere seg på de behov, mål og krav som defineres her. Det er derfor for øyeblikket ikke tatt endelig stilling til hvilke tomter som skal vurderes nærmere. Generelt vil tid, kostnad og politioperative konsekvenser være sentrale momenter her, ut fra et kost/nytte-perspektiv, svarer justisministeren.

Dersom beredskapssenteret skal kunne være ferdigstilt om fem år, betinger det imidlertid at tomta på Alnabru ender opp som det anbefalte alternativet.

– Hvis skisseprosjektet skulle konkluderer at Alnabru-tomta er for liten for det nye beredskapssenteret, så er det klart at mye av materialet fra skisseprosjektet kan brukes igjen i det videre arbeidet med en annen tomt. Men nødvendige avklaringer rundt nytt tomteareal og gjennomføring av  et nytt skisseprosjekt, vil fort kunne medføre en forsinkelse på godt over ett år, tror Vogt-Lorentzen i Statsbygg.

Det vil isåfall si at beredskapssenteret fort kan stå ferdig så sent som i 2020. Da vil det ha gått 16 år siden tanken om et slikt senter begynte å ta form. I mellomtiden må politiets spisse ende fortsette å klare seg med provisoriske løsninger.

– Det er ikke en god løsning i det hele tatt slik vi har det i dag. Det er trangt og kummerlig for alle enhetene som skal inn i beredskapssenteret. Vi har et stort behov for å få dette i orden, rett og slett, understreker Dahl.

I ordinær tjeneste

Med mindre det viser seg å være helt umulig å få plass til beredskapssenteret på Alnabru, er det bred enighet innad i politiet - og ikke minst hos spesialenhetene som skal inn - om at dette er den foretrukne lokasjonen. En samlokalisering såpass sentralt i Oslo, vil gi store gevinster.

– Alnabru er mer eller mindre midt i smørøyet. Vi kommer nærmere Oslo og lenger bort fra værforholdene på Gardermoen, forklarer Sandvold i helikoptertjenesten.

I dag tar det i beste fall over 20 minutter for politihelikopteret å komme seg til sentrum av Oslo, dersom været er i godlune, og de ikke må vente på den kommersielle flytrafikken fra hovedflyplassen. Fra Alnabru kan det ta fem minutter å fly til sentrum.

– De minuttene er viktige i utrykningsøyemed. Da blir helikopteret en helt annen ressurs. Flyttes Delta eller politihelikopteret til Rygge eller Hønefoss, da mister vi den gevinsten.

Også for Beredskapstroppen, bombegruppen og hundetjenesten, vil den geografiske plasseringen i stor grad påvirke utrykningstiden. Adkomstveiene til Alnabru-tomta er gode, og avstanden til Oslo sentrum ikke for lang for utrykning i bil.

Politiets beredskapssenter fortsatt i horisonten


Samtidig er det ikke kun akuttutrykninger enhetene brukes til.

– Den norske modellen er at disse enhetene brukes i daglig tjeneste. Det er et ekstremt uttak av ressurser som brukes til daglige gjøremål for politiet. Beredskapssenteret skal bli et operasjonelt senter og en politistasjon, ikke et rent treningssenter, slik det framstår i noen diskusjoner. Skulle vi for eksempel havne på Rygge, så blir dette et rent beredskapselement, noe som innebærer et helt annet konsept, sier Dahl i spesialseksjonen.

Han er knalltydelig i sin anbefaling:

– Det vil være uklokt å legge beredskapssenteret utenfor byen. Jeg vil på det sterkeste fraråde det. Også på Lahaugmoen, hvor vi ser vi får problemer med vaktavløsning, samt at det er et tåkebelte der som ikke er noe bedre enn på Gardermoen. Det vil også være problematisk å anlegge en helikopterrullebane der på grunn av topografien.

Justisminister Anundsen sier til Politiforum at denne norske modellen vil bestå, uten å signalisere noe om hva det vil si for plasseringen av beredskapssenteret.

– I dag inngår beredskapstroppen i den ordinære polititjenesten i Oslo politidistrikt 50 prosent av tiden, mens den andre halvparten av tiden brukes til trening. Dette er en unik ordning for Norge, som i utgangspunktet bidrar til at denne ressursen brukes på best mulig måte. Jeg har ikke noen intensjoner om å endre på dette, sier justisministeren.

Sparer 12 millioner

En gevinst ved samlokaliseringen er responstid, en annen er responskvalitet. At politiets spisseste enheter både jobber sammen, trener sammen og omgås daglig, har stor nytte for kvaliteten på beredskapen.

– På kompetanse vil et beredskapssenter bety ganske mye. Både for kompetansen hos hver enkelt enhet, men også gjennom økt samhandlingskompetanse. Det gir en helt annen mulighet for å drive samtrening. Jeg tror også det ligger en synergi i det å bare omgås hverandre. Hele systemet og hele beredskapen vil få en effekt. Vi vil være i stand til å bistå på en helt annen måte når vi samlokaliseres, sier Delta-sjef Mehus.

Silseth i bombegruppen er enig.

– Skulle det oppstå en situasjon, vil vi i et beredskapssenter ha en langt større mulighet til å få en felles situasjonsforståelse. I dag foregår all slik samordning på telefonen. Det er klart det er tungvint.

Transportmessig ligger det et stort potensiale å ha politihelikopteret sammen med de andre enhetene, spesielt dersom helikoptertjenesten utstyres med nye helikoptre med økt lastekapasitet.

– Her er det en umiddelbar gevinst. Når alarmen går, og flere enn oss skal av sted, står helikopteret klart. Da er det bare å laste inn og dra avgårde. Det er en kanonberedskap i forhold til det vi har i dag, hvor vi avtaler å plukke opp folk på Ekeberg, sier Sandvold.

Beredskapssenterets samlokaliserte treningsfasiliteter vil også kunne gi en stor gevinst i form av en mer effektiv hverdag - og i kroner og øre. I dag bruker alle enhetene mye tid på å reise rundt i hele Østlandsområdet for å trene sammen eller alene. Spesielt gjelder dette for Beredskapstroppen.

– Vi har regnet ut at vi tilbringer omtrent 1800 dagsverk på hjul hvert år, på vei til og fra trening, sier Mehus.

Han regner med at hele 1600 av disse timene i bil vil bli frigitt til annet bruk når beredskapssenteret er på plass.

– Med dagens lønnsnivå, tilsvarer det 11-12 millioner kroner i lønnsutgifter årlig. Det er ressurser vi kan bruke godt på andre måter.

Også bombegruppen og hundetjenesten bruker mye tid på å reise til og fra trening. Årlig dreier det seg om 244 dagsverk.

– Vi vil spare mye tid om mesteparten av treningen kan gjennomføres i senteret, tror Paulsen i hundetjenesten.

Dobbel pris

Beredskapssenteret ble priset til én milliard kroner av daværende justisminister Faremo i 2011. Det var for et senter på 18.600bruttokvadratmeter. I dag antar Dahl at kostnaden i hvert fall har doblet seg. Men det er først når skisseprosjektet fra Statsbygg foreligger til høsten, at regjeringen vil ha et kostnadsestimat å forholde seg til.

– Fra vårt ståsted, og med det ansvaret og myndigheten jeg har, mener jeg det er en rimelig løsning for å få et vesentlig bedre politi. Samfunnsnytten er stor, og etter min mening, er dette helt prekært å få på plass. Dette er noe av det viktigste vi går rundt og venter på, sier Dahl.

Leiekostnaden for politiet i det nye beredskapssenteret, er heller ikke klarlagt. Men når enhetene flytter, åpner det for å si opp en rekke av politiets leiekontrakter rundt omkring i byen, en besparelse som går inn i regnestykket. Samtidig vil politiet spare penger på transportkostnader og leie av treningsfasiliteter.

Og til sist; når Beredskapstroppen flytter ut av det allerede overfylte politihuset på Grønland, vil det også åpne for ytterligere besparelser.

– Vi har ikke regnet på det, sier Dahl.

– Men jeg tror vi snakker et plussregnskap, totalt sett. Den største gevinsten er uansett den operative effekten. Det kan vi si for sikkert.

 

HVOR MENER DU BEREDSKAPSSENTENTERET BØR LIGGE? GI DIN MENING I AVSTEMNINGEN ØVERST PÅ SIDEN.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)