Tekst | Solrun Dregelid

«Politiet oppklarer flere saker» var hovedbudskapet til politidirektør Ingelin Killengreen da hun stolt presenterte halvårstallene for 2010 på en pressekonferanse 6.juli i år.
-Dette er en oppmuntrende utvikling for innbyggerne og politiet, sa politidirektøren med henblikk på at oppklaringsprosenten på landsbasis nå ligger på rundt 40,1 prosent. En 5,2 prosent økning fra i fjor.
Men, hvor reell er egentlig denne økningen? Viser den virkelig hvor flinke politidistriktene er til å oppklare saker, eller viser den heller hvor flinke de er til å trikse med statistikken?

EN NARKOTIKASAK =
TRE OPPKLARTE SAKER
Et internt notat fra Oslo politidistrikt, samt statistikk Politiforum har fått tilgang på, kan tyde på det siste.
Notatet og statistikken viser nemlig at flere politidistrikt i stor skala driver med duplisering av narkotikasaker i straffesaksregisteret Strasak.
Duplisering betyr at det blir opprettet flere siktelsespunkter på en og samme person knyttet til en og samme sak. En person, som for eksempel blir siktet for besittelse av hasj, blir også i mange tilfeller siktet for bruk og erverv.
At det blir opprettet flere siktelsespunkter på en og samme handling har ingenting å si for straffutmåling. For oppklaringsprosenten har det imidlertid mye å si fordi politidistriktet på den måten kan oppnå to eller tre oppklarte saker i stedet for en. Narkotikasakene egner seg godt for duplisering fordi de har en oppklaringsprosent på rundt 90 prosent. I tillegg utgjør de den største forbrytelseskategorien etter vinning, med 17,8 prosent av anmeldelsene på landsbasis.

DUPLISERING FØRER TIL HØY OPPKLARING
Statistikk fra 2009 som Politiforum har fått hjelp til å sammenstille i Politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL), viser gjennomsnittlig antall narkotikaanmeldelser på en person på en gitt dato. Politidistriktene som har et gjennomsnitt på 1,5 oppretter altså to siktelsespunkter på annenhver narkotikaanmeldt. Disse distriktene oppnår også høy oppklaringsprosent. (se faktaboks neste side)
For eksempel Sogn og Fjordane, som lå på dupliseringstoppen i fjor med gjennomsnittlig 1,56 narkotikasiktelsespunkter pr person, hadde en oppklaringsprosent på 51,5 prosent. Rogaland, som lå på dupliseringsbunnen med 1,13 siktelsespunkter, hadde en oppklaringsprosent på 31 prosent.

OSLO INNFØRTE DUPLISERINGS­PRAKSIS OG FIKK HØYERE OPPKLARING
Oslo politidistrikt var en av dem som lå på dupliseringsbunnen i fjor med en pinelig lav oppklaringsprosent. Det sørget imidlertid et internt notat fra visepolitimestrene like før jul at det ble slutt på. I notat heter det:
«Dersom mistenkte med skjellig grunn kan mistenkes for bruk, besittelse/oppbevaring og kjøp/erverv/salg, skal det opprettes straffesaker på alle aktuelle forhold...praksisen innføres straks»
Like etterpå skjøt antall anmeldte narkotikasaker i Oslo i været. Første halvår i år kunne politidistriktet notere en 73,2 prosent økning i slike saker. Samtidig kunne de fornøyd konstantere at oppklaringsprosenten var høyere enn på lenge; Hele 25,8 prosent første halvår 2010, mot 20 prosent i fjor.
- Graden av duplisering påvirker i stor grad oppklaringsprosenten og det gjør at man ikke uten videre kan sammenligne oppklaringsprosenten i de ulike politidistriktene. Det blir som å sammenligne epler og pærer, sier Jostein Bakke, politiinspektør i Oslo politidistrikt.
Han har, som mange andre ansatte i poli­tiet, lenge irritert seg over dupliseringspraksisen rundt om i distriktene.

RIKSADVOKATEN VIL HA SLUTT
PÅ PRAKSISEN
En irritasjon som i vår også nådde Riksadvokaten. I sitt mål og prioriteringsrundskriv, som han sendte til distriktene i mars i år, skrev han nemlig: «Det er ikke et relevant hensyn å øke antall siktelsespunkter i hver enkelt narkotikasak, som har høy oppklaring, for derved statistisk å bedre politidistriktets resultater. Politiets praksis kan med fordel drøftes nærmere med statsadvokatene, for eksempel, som eget tema på påtalemøter.»
Og nettopp dette har Oslo statsadvokatembete gjort. Ifølge førstestatsadvokat Olav Helge Thue har de tatt opp dupliseringen med alle de 7 politidistriktene de har ansvaret for, inkludert Oslo politidistrikt.

Hvorfor ser dere alvorlig på at noen politidistrikt dupliserer narkotikasaker?
- En av tingene politidistriktene måles på er saksbehandling og oppklaringsprosent. For at den skal bli så riktig som mulig er det viktig at denne føres riktig og at alle distriktene registrerer disse sakene likt. Dersom et distrikt dupliserer narkotikasaker vil de på den måten kunne oppnå en bedre oppklaringsprosent, sier Thue.

Avviser juks

Politimester ved Sogn og Fjordane politidistrikt, Johan Brekke, viser til at Statsadvokatene ved tilsyn i oktober 2009 ikke fant noen indikasjoner på at politidistriktet praktiserer ”kunstig” duplisering for å bedre på statistikken.

– Jeg kan selvsagt ikke utelukke at saker er blitt delt opp hos oss i flere punkter enn nødvendig, men det skjer absolutt ikke systematisk. Nå forholder vi oss til de retningslinjene som Riksadvokaten har gitt i prioriteringsrundskrivet for 2010 samt direktiver fra statsadvokatene, skriver Brekke i en e-post til Politiforum.
Han viser til at politidistriktet hadde en bra aktivitet på narkotikafeltet i 2009 i motsetning til mange andre politidistrikt. I tillegg peker han på at distriktet lenge har hatt en høy oppklaringsprosent uavhengig om de har få eller mange narkotikasaker. Selv om distriktet eksempelvis har 200 færre narkosaker første halvår i år sammenlignet med i fjor, har de en høyere oppklaringsprosent. 56,6 prosent mot 54,6 prosent i fjor. 

– REElL ØKNING AV NARKOTIKASAKER
Også Oslo politidistrikt avviser at høy oppklaringsprosent og høye narkotikatall har en sammenheng med duplisering.
Ifølge Roger Andresen, visepolitimester i Oslo politidistrikt, er den kratige økningen i antall narkotikasaker første halvår 2010 reel. Den henger først og fremst sammen med politidistriktets økte fokus på de åpne narkotikamiljøene i Oslo sentrum.
Han mener dessuten det må tas hensyn til den såkalte politikonflikten første halvår 2009. Halvårsstatistikken fra 2008 viser imidlertid at dette argumentet er irrelevant da antall narkotikaanmeldelser da var omtrent likt som første halvår 2009.

Hvorfor ønsket dere å innføre praksisen beskrevet i notatet? 
– Notatet ble skrevet for å få lik praksis på hele politidistriktet, og for å få en bevissthet om å beskrive flere straffverdige sider ved det straffbare forhold. Med riksadvokatens skriv og statsadvokatens presiseringer forholder Oslo politidistrikt seg i henhold til det. Vi gjør en bevisst og konkret vurdering i det enkelte tilfellet av antallet poster på siktelser/tiltaler for å belyse straffverdigheten av de straffbare forhold som kan medføre en økning av straffepåstanden, skriver Roger Andresen til Politiforum i en e-post.

Dagsavisen tok opp problemet i begynnelsen av august og ifølge avisen sendte visepolitimester Sveinung Sponheim ut et notat til politijuristene, der de blir bedt om å se bort fra det omtalte notatet fra desember 2009.