Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt

 Skyting på skoler er en problemstilling som er forholdsvis ny her i Norge. Selv om det har vært situasjoner der politiet har handlet som om det var en skarp situasjon, har vi i Norge ennå sluppet en slik hendelse. Men det har vært episoder der politiet har handlet etter mistanke om skarp situasjon. I politiets rekker er det nå stadig flere som stiller spørsmål ved om Politidirektoratet i det godes hensikt har latt være å tenke på innsatsmannskapets egen sikkerhet. For det handler i ytterste konsekvens om å ta ut en gjerningsmann som i løpet av kort tid dreper mange mennesker. Derfor må politiet handle raskt. Politikilder opplyser til Politiforum at i flere hendelser i utlandet med skytemassakrer har det vært tilfeller hvor det har vært mye politifolk på utsiden. De har ikke gått inn og stoppet handlingen med en gang, fordi taktikken har vært å isolere gjerningsmannen fra omgivelsene. Det har endt med at gjerningsmannen har skutt seg selv når politiet endelig har kommet seg inn i objektet.
Dilemmaet er politilovens ordlyd som i dette tilfellet kan gå i mot behovet å ivareta ansattes sikkerhet etter Arbeidsmiljøloven.
- Det nye konseptet som er utarbeidet av Politidirektoratet bryter med tidligere taktikk når skarpe situasjoner oppstår i forbindelse med skyting på skoler eller lignende situasjoner, sier PF-tillitsvalgt Audun Buseth i Politiets Fellesforbund i Asker og Bærum.
Han viser til at ny taktikk utsetter politi, som foretar utrykning, for en langt større personlig risiko. Han vil ikke gå inn i detaljer knyttet til den nye taktikken. Han mener kravet om handling går på bekostning av egensikkerhet og risikovurdering før man går inn i situasjonen. 
Hvor er Helse Miljø og Sikkerhets (HMS) perspektivet knyttet til sikkerheten til de politiansatte som skal utføre jobben? Arbeidsgiver går veldig langt i å pålegge ordinære politibetjenter en arbeidsoppgave som i verste fall kan gå på livet løs.  For meg ser det ut som om det mangler en risikovurdering av det nye opplegget, sier Buseth.
Ved utførelse av farlig arbeid har arbeidsgiver et særlig ansvar å sørge for at mannskapene har utstyr, nødvendig trening og kompetanse for å løse oppgavene.
Han erkjenner at begrepet, øyeblikkelig aksjon, ikke er noe nytt i politiet, men er kritisk til at den nye strategien er innført uten behandling i HMS-apparatet.
- Det er blant annet ikke fastslått hvilket nivå mannskapene bør ha for å håndtere slike situasjoner. I praksis kan vi få førsteårs politikonstabler som første patrulje på stedet. Dette er politi som knapt nok har en minimumsgodkjenning i våpenbruk. Utover den første godkjenningsprøven, er all våpentreningen knyttet til 11 timer innføring av den nye taktikken, og 40 timers årlig godkjenningsprogram.  Dette er alt for lettvindt, mener Buseth. Han avviser at selv om man har valgt politiet som yrke, har man ikke samtidig valgt å ta risiko på grunn av for lite operativ trening.
- Lite trening fører til usikkerhet i løsing av oppdraget. De skarpe situasjonene politiet kommer opp i krever forskjellige løsninger. Han frykter at unge uerfarne tjenestemenn som har fått sterkt fokus på det som i politisjargongen kalles "skyting pågår", kan bli så fokusert på denne måten å reagere på, at det i verste fall kan gi politifolk som går inn med feil tilnærming og skape farlige situasjoner. Hvem har da ansvaret? Er det tjenestemannen, eller er det systemet? spør Buseth.
- Forutsetningen for å gjøre jobben i et risikofylt yrke er nettopp å ha tilstrekkelig med trening og mannskapsressurser, hevder den lokallagslederen.
Han reagerer også på undervisningen knyttet til det nye opplegget.
- Det er spekulativt satt opp. Som publikum til en film settes politifolkene i en følelsesspenning når det er hentet klipp fra faktiske hendelser i utlandet. Det er klart ingen vil vegre seg for å gjøre en innsats i en slik situasjon. Men da må arbeidsgiver også være villig til å få løftet de som skal gjøre dette til et riktig politifaglig nivå, sier Buseth.
Innarbeidet praksis når skarpe hendelser skjer, er at både brann og ambulansepersonell anmodes om bistand.
- Vil de gå inn i slike hendelser når politiet ikke kan garantere sikkerheten? Er dette avklart, spør Buseth.

NY SAK

Skepsis til nytt opplegg for skoleskyting

Vernetjenesten har ikke vært med i utviklingen av
opplæringsprogrammet.

- Jeg mener viktige elementer i et HMS-perspektiv ikke synes å være godt nok vurdert i prosessen. Det er mange ansatte som har uttrykt stor skepsis til det justerte opplegget, og det de opplever som en markant endring av tidligere taktikk og praksis, sier Egeli.  
Han viser til at det ikke er gjennomført noen form for overordnet konsekvensvurdering.  
- Å unnlate å gjennomføre konsekvensvurdering er et brudd på direktoratets overordnet HMS-styringsinstruks. Fra POD sies det at det forventes gjennomført lokale risikovurderinger. Det er ingen av de lokale hovedverneombudene som har meldt tilbake til meg om at de har deltatt i dette arbeidet, sier Egeli. Han mener Politidirektoratet ofte unnlater å involvere vernetjenesten på områder som har med HMS å gjøre.
- De har sikkert spurt ulike fagmiljøer til råds før ny strategi ble utviklet, men de ser ut til å ha glemt at vernetjenesten har en viktig funksjon i utviklingsprosessen. Det er god grunn til å vurdere om grunnopplæringen er god nok og om mannskapsressurser og utstyr er tilpasset det nye opplegget. Dette burde vært gjennomført på overordnet nivå, sier Egeli.
- Skulle det oppstå en situasjon som krever ekstraordinær politiinnsats, som det her er tale om, vil jeg råde de ansatte til å tenke egensikkerhet i oppdraget, og om nødvendig «avbryte arbeidet dersom vedkommende mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse», sier Egeli.

NY SAK:

- Man velger jo tross alt dette yrket frivillig

Sjefinspektør, Oddbjørn Mjølhus, leder for Seksjon politi­beredskap og krisehåndtering i Politidirektoratet avviser at det foreligger noen ny taktikk for å håndtere masseskyting.

- Vi har jobbet grundig med beredskapsplanlegging i mange år. Allerede i 2007 forelå læreboken Politiets Beredskapssystem (del 1) som er Håndboken for politiets krisehåndtering, hvor blant annet håndtering av akutte situasjoner er grundig omtalt. Deretter laget vi en Håndbok for innsatspersonell i 2008 der blant annet «skyting pågår» er omhandlet. Som et tredje trinn gjennomførte innsatspersonell (kategori 3 og 4) et eget undervisningsopplegg knyttet til dette temaet som en 11 timers grunnpakke i 2009. Det er ikke noen ny taktikk eller teknikker, men som bygger på kjente grunnprinsipper for håndtering som enhver politiperson må forholde seg til når oppgaven krever det, sier Mjølhus.
Han er fornøyd med planene, både det teoretiske grunnlag og utdanningspakken.
- Politihøgskolen har benyttet høyt kompetente tjenestepersoner til å utvikle undervisningsplanen som ble gjennomført som opplæring for innstaspersonell i 2009. HMS er ivaretatt gjennom å bruke kjente teknikker og taktikk i kombinasjon med riktig bruk av verneutstyr. Arbeidsmiljøloven innebærer ikke noe forbud mot at politiet kan løse krevende oppgaver, sier Mjølhus. Han viser til at også vernetjenesten og fagforeninger er orientert gjennom informasjon blant annet gitt i HAMU-møte mars i år. Flere politidistrikter har også involvert lokal vernetjeneste.
­- Dersom noen politidistrikt ser behov for øve mer enn de avsatte timer til enkelte tema i den årlige vedlikeholdstreningen, har politimester anledning til å bruke den avsatte tid til lokal trening til å trene mer på enkelte tema, sier Mjølhus.
Han viser til at politimestrene har et selvstendig ansvar for kompetansen i eget distrikt, på samme måte som den enkelte tjenestemann har et ansvar for å kunne løse oppdrag man blir satt til på en forsvarlig måte.
Han understreker at en tjenesteperson har sterke forpliktelser hjemlet både Politiloven og Politiinstruksen. Ansvaret for å velge rett taktikk og egensikkerhet når en skarp situasjon oppstår hviler på den enkelte tjenestepersonen på stedet, og om mulig sammen med innstasleder og/eller operasjonsleder hvis det er tid og rom for slik involvering. Politipersonell kan neppe foreberede seg på å håndtere alle typer situasjoner, men derfor er det viktig å heve kompetansen ved å benytte innlært taktikk og teknikk, kombinert med riktig valg og bruk av verneutstyr.
- Men man velger jo tross alt dette yrke frivillig. Er man ikke bevist på dette valget, har man kanskje gjort et feil yrkesvalg, sier Mjølhus. Han viser til at måten norsk politi trener gjennom grunnutdanning og årlig treningsopplegg ikke ligger bak nivået i andre land, samtidig som trusselbildet i Norge ikke ligger høyere enn i våre naboland.

Samarbeid med skolevesenet
- Vi har sett på situasjoner som har oppstått i andre land, ikke minst Finland, samt at vi har samarbeidet tett med våre nordiske politikolleger om beredskap og utvikle kompetanse på dette området. Samtidig har vi sett en utvikling hvor det har blitt fremsatt trusler mot skoler også i Norge. Vi har samarbeidet tett med Kunnskapsdepartementet og Undervisningsdirektoratet om et undervisningsopplegg for å forbygge trusler mot skoler. Det er viktig at skolene har gode planer for å håndtere slike situasjoner, uten at slike planer skaper unødig engstelse og frykt. Det er derimot viktig at skoleansatte vet hva de skal gjøre ved en situasjon, sier Mjølhus.