Politiet i dag har ingen lovhjemmel eller hjemmel i forskrift til utferdigelse av politiattest eller til vandelskontroll av personer utenfor egen etat som skal utføre de tjenester politiet etterspør. Politiloven tar utgangspunkt i plettfri vandel for dem som skal ansettes i politiet, og etter Straffe­-registreringsforskriften er det ikke anledning til vandelskontroll. Unntaket i så måte er Sikkerhetsloven, kapittel 6 og forskrift om personellsikkerhet som regulerer gjennomføringen av personkontroll og prosessen med sikkerhetsklarering av personer som skal gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.

Som hovedregel kan det bare utstedes politiattest når det i lov eller med klar hjemmel i lov er fastsatt at en person må godgjøre at han har ført en hederlig vandel, er ustraffet eller lignende, jf. strafferegistreringsforskriften § 12 nr. 1.
Sikkerhetsloven kapittel 6 og forskrift om personellsikkerhet regulerer gjennomføringen av personkontroll. Personkontroll og sikkerhetsklarering skal gjennomføres når en person vil få tilgang til skjermverdig informasjon som er sikkerhetsgradert KONFIDENSIELT eller høyere.
Politiets Data- og materielltjeneste (PDMT) har på sin side en spesialtillatelse, gitt av Justisdepartementet i rundskriv G-49/2000 (8.mai 2000) «utferdigelse av politiattest til annet bruk enn for strafferettspleien-Politiets datatjeneste». I rundskrivet kan PDMT stille krav om politiattest ved «innbeordringer, engasjementer og antagelse av vikarer samt eksterne leverandører, konsulenter og innleide vikarer». Forutsetningen er riktignok at vedkommende personer vil få tilgang til politiets registre uten at det stilles krav om autorisasjon.

Det er ulik praksis i dag for hvordan politidistriktene håndterer adgangen for ikke-ansatte som skal utføre en tjeneste for oss. Enkelte politidistrikt benytter nok muligheten til en intern vandelssjekk gjennom politiets datasystemer. Noen politidistrikt benytter seg også av et samtykke fra ikke-ansatte før en eventuell intern vandelssjekk av personen det gjelder.  

Når sikkerheten er viktigst

I Politidirektoratets høringssvar til NOU 2006:6, Når sikkerheten er viktigst, tok Politidirektoratet opp behov for en lempeligere personkontroll i form av en vandelskontroll etter Politiloven. Oslo politidistrikt foreslo blant annet i sitt høringssvar til Politidirektoratet at det var et sterkt behov for utvidet adgang til identitets -/vandelskontroll i tilfeller der det ikke er krav til sikkerhetsklarering etter Sikkerhetsloven.

Politidirektoratet skriver videre i et brev til Justisdepartementet (brev 21.9.06) «Direktoratet ser et helt klart behov for å innhente politiattest/foreta vandelskontroll av personer som skal utføre oppdrag eller tjenester for politiet. Vi ber derfor om at departementet vurderer å endre politilovens § 18 slik at denne også favner personer som ikke er til satt i, men likevel skal utføre arbeid for politiet».
Justisdepartementet har til nå ikke gitt noen tilbakemelding på hvorvidt de har startet på en lovendring som kan gi hjemmel til identitets -/vandelskontroll. 

Ingen hjemmel for å utstede politiattest

Det er fastslått at det foreligger ingen hjemmel til å utstede politiattest til personer som skal gjøre tjeneste for politiet uten å være ansatt i etaten. Politidirektoratet kan derimot i medhold av strafferegistreringsforskriften gi samtykke til utferdigelse av politiattest for personer som skal utføre de tjenester som politiet etterspør.
I forbindelse med søknad om vandelskontroll til Politidirektoratet er de imidlertid «meget tilbakeholdne med, i medhold av strafferegistreringsforskriften § 12 nr. 5, å åpne for adgang til å rekvirere politiattester utenom de lovbestemte tilfeller. Dette er i overensstemmelse med klare anvisninger i lovens forarbeider».
Hadde Justisdepartementet imidlertid gitt tilbakemelding på at de ville sette i gang arbeidet med en lovhjemmel, hadde Politidirektoratet kunne gitt en slik tillatelse.

Sikkerhetsklarering etter Sikkerhets­loven kan som tidligere nevnt iverksettes kun hvis enkeltpersoner vil kunne få tilgang til gradert informasjon, selv om de i prinsippet ikke skal autoriseres for tilgang. Det er tvilsomt om den generelle adgangen til politidistriktet for personer utenfor egen etat får tilgang til eller har behov for gradert informasjon i den grad Sikkerhetsloven krever.

En intern vandelssjekk gjennom politiets dataregistre for eksterne aktører som utfører tjenester for politiet, kan også være i strid med EMK artikkel 8. Det viser blant annet utdrag fra Høyesterettsdom Rt-2001-428 som omhandler dette.
Strafferegisteret inneholder sensitive personopplysninger, og det kan ikke være tvil om at innhenting og formidling av opplysninger fra strafferegisteret må anses som et inngrep i retten til respekt for privatlivet. Dom av Den europeiske menneskerettsdomstol 25. februar 1987 tolker det samme i saken Leander mot Sverige.

Politiattest gir ingen garantier

En (blank uttømmende) plettfri politiattest er ikke garanti for at en person ikke driver eller har drevet med kriminalitet. Hensikten med attestene er å forebygge nye straffbare handlinger, samt å få kjennskap til søkerens egenskaper (væremåte) som person. Politiattesten gir heller ingen garantier om at en person i fremtiden vil oppføre seg lovlydig. Sikkerhetslovens bestemmelser kom­mer normalt ikke til anvendelse da vedkommende utenfor egen etat ikke skal ha tilgang til sikkerhetsgradert informasjon for å utføre sitt arbeid. Prosessen rundt sikkerhetsklarering er også omstendelig, tar for lang tid og er ikke spesielt egnet til formålet/hensikten som angitt, nemlig å kontrollere en persons vandel, forebygge nye straffbare handlinger, samt å få kjennskap til søkerens egenskaper (væremåte) som person.

Det er også dokumentert gjennom denne artikkelen at intern vandelssjekk gjennom politiets datasystemer kan være i strid mot EMK artikkel 8.
Dersom vedkommende ikke skal ansettes i politidistriktet skulle det derfor som minimum vært gitt anledning til vandelskontroll av eksterne personer som skal gjøre en tjeneste for politiet. I særtilfeller kan sikkerhetsklarering benyttes. Forutsetningen må imidlertid være at vedkommende får tilgang til eller har behov for gradert informasjon i sitt arbeid.