Men ved hjelp av prokuratorknep og maktarroganse klarte justisminister Knut Storberget å få endret politiloven slik at politidirektør Ingelin Killengreen kan forlenge sitt åremål. Hvis hun ønsker.

Vi trekker gjerne litt på smilebåndet når vi leser i avisene om sittende politikere i andre land som endrer loven for å kunne forlenge maktperioder. Men vi smiler ikke når maktpersoner her til lands endrer reglene på tilnærmet samme måte.

Stortingsdebatt null verdt

Da Stortinget besluttet å opprette et Politidirektorat med politidirektør som leder, var det etter en grundig debatt hvor prinsipper og ønske om uheldig maktkonsentrasjon sto sentralt. Det var med velberådd hu at nasjonalforsamlingen i 1999 bestemte at politidirektøren skulle ha en åremålsperiode på inntil seks år, med mulighet til forlengelse en gang i tre år. Dette ble nedfelt i Politiloven.
Men hele debatten og åremålvalgets begrunnelse ble gjort verdiløs av justisminister Knut Storberget. Argumenter og prinsipper Stortinget la til grunn for ti år siden gjaldt ikke lenger. Justisminister Storberget visste bedre. «Fordi politiet trenger Killengreen», sa han til Dagbladet i fjor sommer. Evaluering og prøving av om Stortingets argumenter fra 1999 holdt mål, var tydeligvis ikke aktuelt. Her ble det trukket slutning på grunnlag av «synsing» og «inntrykk» før første politidirektør hadde virket sin tid. Selv om det var bred enighet om at hun hadde skaffet seg en meget sterk maktposisjon.

Lex Killengreen

Til tross for tydelig manglende entusiasme, endte Stortinget opp med en egen lov, i pressen døpt «Lex Killengreen».
«For den som er beskikket som direktør for Politidirektoratet i tilleggsperioden med tre år når loven trer i kraft, kan Kongen, etter utlysning og innstilling, forlenge åremålet med inntil tre år».
Lørdag 2. mai utlyste Justisdeparte­mentet stillingen som politidirektør. I forskrift om åremålsstillinger i politiet sier teksten  at åremålsperioden skal være seks år med mulighet til en gangs forlengelse. Men i utlysingen står det «for inntil seks år». Dette er en endring i forhold til formuleringer i tidligere utlysinger, hvor ordet «inntil» ikke har vært med. Slik kan det gjøres når man tilpasser utlysingsteksten Lex Killengreen.

Et spill

Utlysingen og ansettelsesprosessen blir gjort til et spill for galleriet. Riksadvokat Tor-Aksel Busch skrev så treffende i sin uttalelse 22. mai i fjor blant annet: «Riksadvokaten avgir ikke høringsuttalelse. Beslutning om å fremme forslag om lovendring som angitt i høringsbrevet synes i realiteten truffet jfr. blant annet oppslag i Dagbladet 20. mai d.å med uttalelse fra justisministeren».
Politidirektør Killengreen selv har behendig unnlatt å gi noe svar på om hun kommer til å søke eller ikke. Men i og med at justisministeren selv har sagt at han og politidirektøren har snakket om dette, og at begge synes at det er en god idé, er løpet lagt. Dette gir ingen andre seriøse søkere. Skulle politidirektør Killengreen ikke søke, må stillingen åpenbart lyses ut på nytt. 

Ny politidirektør

Toppjobben i politiet bør besettes etter åpen og reell konkurranse. Da det svenske justisdepartementet i fjor skulle ansette rikspolitisjef fikk de til sammenligning 27 søkere. Men justisminister Beatrice Ask stiller tydeligvis andre krav, enn det justisminister Storberget gjør i sitt spill. Hun vil ha et bredt utvalg av kvalifiserte søkere, mens han forandrer gjeldende lov til side for, å få den eneste som øyensynlig kan lede norsk politi på en god måte.
Hele saken er trist og skadelig for politi­et. Samtidig som denne type prosesser i alvorlig grad svekker justisministerens omdømme.