Norsk politi har vært- og er i en utfordrende situasjon. Mediefokuset har vært enormt og debatten har rast om ulike temaer - det kan ha fått noen til å «miste hodet» i enkelte saker. Vi er privilegerte som lever i et samfunn der vi har frihet til å si hva vi vil. Samtidig bør ytringsfriheten ikke misbrukes.

Norsk politi har en rolle i samfunnet som tilsier at polititjenestemenn skal representere tillit og trygghet. Det stilles store krav til dem som jobber i politiet, både hva gjelder oppførsel og moral. Vår rolle i samfunnet gir oss et ansvar for å opprettholde en høy etisk standard - og rollen som blogger endrer ikke dette. 

Anonymiteten man har når man skriver på nettet er en bloggers privilegium. Det er lettvint å lire av seg stygge ord og trusler når man ikke trenger se noen i øynene. Skriv ikke i en blogg det du ikke kan stå for når du står ansikt til ansikt med den du skriver om - det bør være en god regel.

Bloggingen vi den siste tiden har vært vitne til på nettsidene har slått i flere retninger, og rammet flere personer. Ikke alle bloggerne er ansatt i politiet, men svært mange navngir seg med pseudonymer som tilkjennegir at de er polititjenestemenn. Noe av det som disse har skrevet er en skam for politietaten, og ingen polititjenestemann verdig.

Som jeg allerede har skrevet; det har vært en utfordrende periode for politiet. Varierende grad av misnøye kan føre til at det oppstår spente situasjoner, også kolleger imellom. Det er avgjørende at vi i tider med stort press viser respekt for hverandre og de valg den enkelte står overfor. Alle har sine grunner for de valg som tas og alle har sin måte å håndtere forskjellige situasjoner på. Uansvarlig blogging - og i enkelte tilfeller direkte mobbing - tjener ingen. Det vekker tvert imot svært negative reaksjoner både i og utenfor politiet.

Som politi skal man ikke misbruke sin makt, ei heller ordets makt.