Politistudenter gjennomgår treningsprogram som ofte utsetter dem for stor skaderisiko. De er ofte uerfarne og må gjennomføre øvelser med stort skadepotensial.

Gjennom vårt arbeid for PFs medlemmer, dukker det også opp spørsmål om hvilke rettigheter studenter har hvis de skader seg på skolen. Det hender dessverre at politistudenter skader seg ved trening. Treningen synes å ha blitt mer realistisk og kravet til å prestere, kombinert med uerfarenhet, kan øke risikoen for skade.

Spørsmålet til oss blir da: Hvilket erstatningsrettslig vern har politistudenter?

En polititjenestemann er ordinær arbeidstaker, og ved yrkesskader er han/hun dekket både av folketrygdloven og yrkesskadeforsikringslovens regler. Dette utgjør det vanlige tosporede erstatningssystem, ved at erstatning etter disse to lovene skal til sammen dekke den yrkesskaddes økonomiske tap.

En student har dekning gjennom folketrygdlovens regler. Loven presiserer at dersom det foreligger en ulykke på skolen, kan skaden godkjennes som yrkesskade. Grunnen til at yrkesskadeforsikringslovens regler ikke kommer til anvendelse, er at vedkommende student ikke er i arbeid i denne lovens forstand. Studenter i praksisåret er normalt dekket.

Situasjonen er således at studentene ikke vil få dekket sitt konkrete økonomiske tap som følge av ulykken.

Det foreligger likevel en mulighet for studentene. Dersom skolen eller en ansatt ved skolen har opptrådt uaktsomt, kan den bli ansvarlig for det økonomiske tapet etter alminnelig erstatningsrettslige regler. Det er imidlertid en vanskelig og tung vei å gå. De fleste vil oppleve det som en stor belastning å gå til sak mot sin egen skole, hvor gjerne en lærer eller instruktør er den ansvarlige skadevolder.

Det er heller ikke alltid like enkelt å bevise at læreren eller instruktøren har opptrådt uaktsomt. Det skal da foreligge et forholdsvis stort avvik fra den normale opptreden fra lærerens side. Det er studenten som har bevisbyrden for at vedkommende har opptrådt så klanderverdig at han kan komme i ansvar for dette. Ansvaret er således individuelt, men overført til arbeidsgiver, i og med at vedkommende utførte arbeidet som ansatt. Studenten får da i tilfelle et krav direkte mot skolens forsikringsselskap.

Denne situasjonen står således i sterk kontrast til å få rettigheter etter yrkesskadeforsikringsloven. Her stilles det ikke krav om skyld, det er et såkalt objektivt ansvar. Det eneste vilkår er at det foregår i en arbeidsulykke i lovens forstand.

Konklusjonen er etter dette at det erstatningsrettslige vernet er mye bedre for arbeidstakere enn studenter, selv om studentene trenes og drilles i å utføre det samme arbeid som en politiansatt.

Dette kan i utgangspunkt virke urimelig, men reglene er like for alle studentene i alle typer av studier. Det spesielle for politistudentene er at her pålegges studentene å utføre oppgaver, uten særlig innflytelse på egen risiko eller sikkerhet. Risikobildet kan i en del sammenheng være tilnærmet like omfattende som i operativ tjeneste.

Hvilke muligheter har studentene til å få samme rettigheter som de ansatte. Det er da naturlig å se litt på hvilke forsikringsmuligheter som foreligger.

Vi kan da tenke oss i alle fall tre muligheter.

Det er alltid mulig å tegne egne individuelle forsikringer, både når det gjelder ulykke og uførhet. Dette er imidlertid ofte dyre forsikringer, som har begrensninger i forhold til en del virksomheter.

Det er mulig for Politihøgskolen å tegne utvidet dekning for sine studenter slik at de også kan få en dekning som er lik den normale yrkesskadedekningen. Slik forsikring kan tegnes på objektiv basis, og det er et spørsmål om ikke gruppen studenter bør organisere seg og prøve å forhandle frem en slik dekning. Studentene vil da oppnå samme rettigheter som politiansatte ved samme type skade.

Det er også mulig at studentene organiserer seg som en gruppe og selv tegner slik dekning som under punkt nr. 2. Dette kan f. eks gjøres gjennom PF, som vil kunne forhandle frem en god dekning til riktig pris.

Konklusjonen er at det i dag er for dårlige rettigheter for studentene, men at de kan gjøre noe med det.