Spesialenheten for politisaker utferdiget forelegg mot en arrestforvarer i Oslo for grov uforstand og utilbørlig opptreden. Forelegget ble ikke vedtatt. Oslo tingrett la følgende faktiske forhold til grunn:

Den pågrepne, som er etnisk kenyaner, ble innsatt i sentralarresten i Oslo 5. oktober 2006, mistenkt for familievold. Mannen har ingen norskkunnskaper, og verken arrestforvareren eller kenyaneren har sterke engelskkunnskaper.

Tjenestemannen var på vakt fra morgenen etter pågripelsen. Kenyaneren, som satt alene i cellegangen, var støyende. Han sparket og slo i celledøra, var aggressiv og sint. Tiltalte gikk rutinemessig flere runder for å inspisere arrestanten. Tiltalte besvarte – på engelsk – etter beste evne de spørsmål som kom fra den pågrepne. De samme spørsmål ble stadig gjentatt. I det vesentligste dreide det seg om når han skulle avhøres og hva som for øvrig skulle skje. Det ble etter hvert en noe amper stemning mellom arrestforvareren og den pågrepne.

Tjenestemannen ble til slutt irritert og uttalte «You are acting like a monkeyboy». Den innsatte ble sint og politiet hadde problemer med å gjennomføre et etterfølgende avhør av ham av den grunn. Reaksjonen var knyttet til det faktum at ordet monkeyboy var blitt sagt fra arrestforvarerens side.

Arrestforvareren har hele tiden erkjent at han uttrykte seg slik det er referert ovenfor. Rett etter at han ordla seg på denne måten skjønte han at det kunne oppfattes på en annen måte enn det som var ment, og han tok selvkritikk på at han burde ha formulert seg annerledes. Han bedyret imidlertid at han ved utsagnet ikke mente å karakterisere arrestantens bakgrunn eller situasjon, noe retten i sin bevisvurdering la til grunn. Det ble blant annet vist til at arrestforvareren har barn med en vestafrikansk kvinne, og at han har somalisk kjæreste. Retten la videre til grunn at uttalelsen var ment som en beskrivelse av arrestantens oppførsel.

TINGRETTENS PREMISSER

Tingretten tok utgangspunkt i politiinstruksen § 5-2, som pålegger tjenestemenn å opptre med nødvendig ro og selvbeherskelse, og som setter forbud mot å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Retten viste videre til en Høyesterettsavgjørelse fra 1983 der selvbeherskelse blir fremhevet som en yrkesetisk plikt og en del av den faglige ferdighet som en politimann skal besitte.

Tingretten viste dessuten til at det i flere Høyesterettsavgjørelser er blitt utviklet en rettslig standard knyttet til begrepet «grov uforstand i tjenesten», som har følgende innhold: Det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet.

Tingretten viste også til en sentral Høyesterettsavgjørelse fra 1995 der det fremgår at det skal mye til før bestemmelsen om utilbørlig opptreden i straffeloven § 325 nr. 3 kommer til anvendelse. I samme dom uttales det:

«Det er riktignok en del av politifolks arbeid å mestre vanskelige situasjoner på stedet, og klarer de det ikke, er det en mangel ved deres utførelse av arbeidet. Men det må – for politifolk som for andre tjenestemenn – være et spillerom før man konstaterer at dårlig utførelse av arbeidet representerer en straffbar handling.»

I tingrettens enstemmige frifinnelsesdom fremgår det at retten fant arrestforvarerens uttalelse kritikkverdig, men ikke straffbar etter straffeloven § 325 nr. 1 (grov uforstand) eller nr. 3 (utilbørlig opp­treden). Det ble lagt vekt på at arrestforvareren ønsket å formidle til arrestanten, folkelig sagt, at han oppførte seg som en apekatt.

Etter min oppfatning er dette en helt riktig avgjørelse som antas å ha støtte i den almin­nelige rettsoppfatning. Som forsvarer anbefalte jeg arrestforvareren ikke å vedta forelegget, og det er selvsagt tilfredsstillende at samtlige av rettens medlemmer var enig i det standpunktet.