For politiet er dette ubehagelig. For den politiansatte ofte en katastrofe i forhold til å få beholde jobben. Men katastrofen er i stor grad en forutsigbar reaksjon - politiansatte som gjør lovbrudd vet at dette ikke er forenlig med å jobbe i en etat som er helt avhengig av både tillit og integritet.

Men regelverket som regulerer en eventuell videre politikarriere er ikke krystallklart. Enten blir spørsmålet om fradømmelse av stillingen tatt med i tiltalebeslutningen av Spesialenheten for politisaker, og eventuelt fullt opp av domstolen. Eller så avgjøres spørsmålet om et fortsatt ansettelsesforhold i politiet rent administrativt av ansettelsesrådet. For domstolen ligger vurderingene i forhold til straffeloven, mens ansettelsesrådet skal vurdere ut fra tjenestemannslovens rammer (se egen fagartikkel fra professor Henning Jakhelln). Disse vurderingene er viktige. De er viktige for å ivareta hensynet til personen som har feilet, og vurderingene er viktige for å ivareta samfunnets behov for komme med en reaksjon. I tillegg er vurderingene viktige for å synliggjøre at politiet evner å rydde opp i egne rekker. Kravet om plettfri vandel ved starten av politikarrieren forplikter gjennom hele yrkeslivet.

I denne utgaven av Politiforum kan du lese om vurderinger og avgjørelser tatt av to forskjellige politimestere og ansettelsesråd.

Den ene saken er en dom hvor en polititjenestemann ble dømt for å ha lastet ned overgrepsbilder av barn. Den andre saken dreier seg om to polititjenestemenn som skrev ned hastigheten på en kollega som måles i fartskontroll.

Begge disse sakene endte opp med at polititjenestemennene - på politispråket - gjerningsmennene - fikk fortsette i sin jobb i politiet. Dog med mindre disiplinærreaksjoner.

Disse avgjørelsene ble truffet i ansettelsesrådets møte (hvor de ansatte er representert) etter innstilling fra politimesteren.

Jeg mener det mangler en strukturert debatt i politidistriktene omkring disse ubehagelige problemstillingene. Det må være tilstrekkelig med anledninger og fora hvor dette kan settes på dagsorden. Vi vet alle at det kan være krevende og ubehagelig å ta en slik debatt, men det betyr ikke at man skal la være. Jeg oppfordrer både politimestere, lensmenn, stasjonssjefer og fagforeninger lokalt til å sette disse etiske problemstillingene på dagsorden. Still spørsmålet - hvor går grensen for å kunne fortsette i politiet når lovbrudd er begått? Dette gjør senere saker lettere å komme igjennom. Og ikke minst bevisstgjøre alle i etaten at det skal lite til før man tvinges til å velge et annet yrke. Og det holder ikke med å si: «dette har vi ikke tid til». Hvis politiet skal opprettholde samfunnets tillit, må folk være trygge på at de ikke treffer polititjenestemenn som har begått alvorlige straffbare forhold.