Politidirektør Ingelin Killengreen har sikret seg mot overraskelser. På sedvanlig måte vil hun ha kontroll. I utlysings­teksten har hun nemlig tatt med en ganske så uskyldig «Det vert krevd god kjennskap til politi- og lensmannsetaten»- hun skal altså ha en person hun kjenner godt på forhånd.

Teksten kunne for eksempel vært

formulert slik: «God kjennskap til politiet vil bli vektlagt». Da hadde ikke mulige gode søkere utenfor «politi-familien» lagt annonseteksten til side. Hvis politimesterkorpet alle har den samme bakgrunn fra enten det juridiske miljø eller Politihøgskole, er det stor fare for gruppetenking.

Politikompetansen som er nødvendig besitter resten av politidistriktet i rikt monn. En ny leder vil i stor grad være avhengig av sine rådgivere. Det en ny leder kan gjøre, er å ta med kunnskap og kontakter inn i politidistriktet ervervet gjennom sin tidligere utdanning og karriere. Politiet trenger sårt toppledere som tydeligere enn i dag ser behov og mulighet for å samarbeide med samfunnets aktører.

Stortingets opprettelse av Politiråd bekrefter dette. Kommunene og politiet lokalt skal nå styrke samarbeidet. Kriminalitetsbekjempelsen trenger samarbeid på tvers av etablerte linjer på kommunalt og statlig nivå, mellom offentlige og private interesser, mellom kommersielle og ideelle organisasjoner. Vi kan med fordel ha noen få toppledere med en annen erfaringsbakgrunn enn fra vår egen etat for å få flere impulser til godt samarbeid.

Fravær i samfunnsdebatten

Mens debatten har rast i mediene rundt Fritz Moen-saken, Obiora-saken og Ali-saken i Sofienbergparken, har det med få unntak (Politistasjonssjef Kåre Stølen og politimester Per Marum er et hederlig unntak) vært en øredøvende stillhet ifra toppledermiljøet. I stedet har arenaen vært dominert av de som ser seg tjent med å svekke politiets tro­verdighet. Det kan umulig være bare Arne Johannessen i Politiet Fellesforbund som skal ha ansvaret for å møte kritikk, løgn og svartmaling av politiet. Og samtidig være ydmyk når politiet gjør feil.  Politisjefer har et ansvar for å balansere fakta i slike saker. Men med politi­direktøren som ledestjerne, har det utviklet seg til god kutyme i politiet å unnlate å delta i samfunnsdebatten. En politimester som ikke har vært dressert under Killengreens 18 års stramme sentrale rolle i ledelsen av norsk politi, ville ha gode forutsetninger for innad å stille kritiske spørsmål.  Knut Olav Åmås (debattredaktør i Aftenposten) har skrevet en bok «Verdien av uenighet» som kan være nyttig lesestoff for flere.

Før politireformen hadde vi 54 politi­mestere. Etter en intern prosess stod politiet tilbake med 27 politimestere, uten noen utenfra. Når vi nå får en ny «lukket» prosess, har vi i snart en mannsalder ikke fått rekruttering til politimesterstillinger fra andre miljøer. Det i seg selv er urovekkende.