Harde tak. Det gikk hardt for seg under opptøyene i København. (foto. Claus Olsen)

 

Noen kom seg unna (se egen sak) men stein- og molotovkastere som ikke ble innesperret, ble pågrepet i dagene etter demonstrasjonene. Politiforum har fått «resepten» på hvorfor MIK fungerte så godt.

MIK er laget slik at hvert lag (eller avdeling, som danskene bruker) fungerer sammen. Hver avdeling har 5 biler hvor det sitter 8 mann i fire av kjøretøyene, mens det femte har leder, sambandsansvarlig, sanitetsmann og gasskytter i tillegg til sjåføren.

De fleste operative betjenter i Danmark har tjenestegjort i Københavns beredskapsavdeling, noe som betyr at flertallet av dem som var i tjeneste under aksjonen mot Ungdomshuset, har den samme grunnutdannelsen i MIK.

Med flere alvorlige demonstrasjoner samtidig, har hver demo en egen operativ leder. Det kunne være åtte uteledere i aksjon samtidig. Disse hadde direkte samband med de operative styrkene som deltok i respektive aksjoner. Ble en demonstrasjon blandet med en annen, fortsatte de operative lederne å inneha ansvaret for sitt mannskap. Denne delegerte OUL-formen viste seg å være alfa omega.

Det operative mannskapet hadde ikke samband med andre enn hverandre og sin operative uteleder. Lederen hadde fra sin buss samband med operasjonssentralen som koordinerte innsatsene og satt med helhetsoversikt. Politiet fikk gevinst i form av sambandsdisiplin og meget rask forflytning av større mannskapsstyrker. Dersom to eller flere avdelinger arbeidet sammen, arbeidet disse avdelingene i samme arbeidskanal.

I Politigården i sentrum av København ble aksjonen styrt av en egen operasjonssentral. PO-loggen lå på storskjerm slik at operatørene leste loggen og fulgte utviklingen foran seg. Blant annet ble pågripelser loggført med adresse. Innrapportering om pågripelser gikk altså fra tjenestemann til lokal OUL som igjen informerte operasjonssentralen.

De pågrepne ble påsatt merkede strips - ikke håndjern. Stripsene var merket med tjenestenummer. Etter pågripelsen kjørte politifolkene den anholdte til et avtalt sted, hvor det sto en transportenhet med tre betjenter. De tok imot den pågrepne og skrev en anholdelseslapp ut fra de opplysninger de fikk. Deretter tok de bilde av den pågrepne sammen med den betjenten som hadde utført pågripelsen. Politibusser gikk deretter i skytteltrafikk med pågrepne og det var full kontroll på hvem som var anholdt for hva, av hvem, samt tid og sted - slik dansk lov også krever. Det ble noe ventetid på disse plassene, for det var mange som skulle transporteres.

De pågrepne ble siktet for henholdsvis simpel vold, grov vold eller særdeles grov vold. Sistnevnte førte normalt til fremstilling for varetekt.

Sivile politifolk fotograferte og filmet steinkastere. Ble de ikke pågrepet under demonstrasjonene, ble de etterlyst internt og det ble utferdighet en rekke pågripelsesbeslutninger i dagene etter opptøyene.

 

-

 

Psykologer, fysioterapeuter

og massører parat

 

Rigspolitiets psykologer har 24 timers beredskap for å ta hånd om politifolk som har deltatt i de voldsomme opptøyene i København.

Politifolkene får dessuten tilbud om massasje og fysioterapi etter å ha deltatt i de kraftigste opptøyene i landets historie.

- Vi har apparatet klart og har besluttet at samtlige av mannskapene som har deltatt, skal gjennom en avdelingsvis debrifing. Deretter vil avdelingene få tilbud om individuell behandling til de tjenestemenn og kvinner som trenger det, sier hovedverneombud for København Politi, Torben Jensen, til Politiforum.

Jensen er svært tilfreds med at bare to politimenn ser ut til å ha blitt fysisk skadet i opptøyene. Det takker han MIK for.

De psykologiske skadevirkningene er det for tidlig å si noe om, og Rigspolitiet (dansk POD) har alltid psykologer parat dersom det skulle oppstå senskader på mannskapene. De fysiske og langvarige fysiske skadene begrenses kraftig ved rask behandling og oppfølging av fysioterapeuter.

 

-

 

Bakgrunn: Ungdomshuset

 

Folkets Hus ble oppført i 1897 og var i eie av den danske arbeiderbevegelsen frem til slutten av 70-tallet, da tomta ble kjøpt opp av den danske dagligvarekjeden Brugsen. I 1978 ble huset og tomten overtatt av København kommune. Dette for å forhindre at Brugsen skulle få fullføre sine planer om å rive det mange mente var en historisk viktig bygning.

 

 

Den venstreradikale bevegelsen i København hadde etter hvert vokst seg sterk og i 1982 stilte kommunen huset på Nørrebro til disposisjon for bevegelsen. En brann i 1996 førte til at kommunen ville legge huset ut for salg, men brukerne fikk satt en stopper for dette og pusset i stedet opp lokalene for egen regning. Bare tre år senere trosset kommunen brukerne og la eiendommen ut for salg. I 2001 ble den solgt til frikirken Faderhuset, og i motsetning til Brugsen, fikk frikirken tillatelse til å rive det som nå ble kalt Ungdomshuset. Etter flere runder i rettssystemet fikk Faderhuset i fjor medhold i at de hadde lov til å kaste ut brukerne og forvalte eiendommen etter eget ønske.

 

 

I desember oppsto det en stor uanmeldt demonstrasjon til støtte for bevaring av Ungdomshuset. Det hele utviklet seg og det ble utført omfattende skadeverk i og rundt området Nørrebro. 1. mars i år stormet politiet huset i Jagtvej 69 og huset ble revet senere samme måned, noe som betydde slutten på husets 110 år gamle historie.

 

 

Av Øyvind Skilbrei