Jeg husker fra begravelsen til politi­mannen Arne Sigve Klungland noen få dager etter det fatale ranet. I en fullsatt Stavanger domkirke forsikret daværende justis­minister Odd Einar Dørum om at samfunnet skulle være utholdende nok til at de ansvarlige skulle stå til rette for det de hadde gjort. Politidirektør Ingelin Killengreen fulgte i sin tale opp med å si «vi skal finne ut hvem som har gjort dette».

Der og da satt følelsene langt utenpå oss alle som var til stede i domkirken. Personlig trodde jeg dette var sagt mer for å trøste og gi et håp både til etterlatte og fortvilte politikolleger, enn at det skulle bli en realitet.

Heldigvis tok jeg feil. Med forsikringene fra både justisminister og politidirektør satte politimester Olav Sønderland umiddel­bart i gang den største politi­etterforskning noensinne her til lands. Uten den vanlige budsjettmessige begrensningen. Justisminister Odd Einar Dørum viste handlekraft, og klarte å få Stortinget over flere runder med på store ekstrabevilgninger i 100 millionersklassen til politiet. Det var en forutsetning for at norsk politi skulle sette inn det som var praktisk mulig av ressurser. Og politi­direktøren stilte alle nødvendige enheter til disposisjon for etterforskningen.

De to rundene i rettsapparatet har vist at

Og la den innsats og økonomi som er lagt til grunn minne bevilgende politikere om at norsk politi kan gjøre noe med kriminalitets­bildet – bare ressursene blir stilt til rådighet.