Prinsippet som både Storberget og PF har forfektet tilkjennegir en åpen konkurranse hvor målet er at den beste kandidaten skal utnevnes til politimester. Derfor vil det ikke overraske om vi kommer til å se at topp­stillingene i politiet vil besettes av personer med kompetanse man tradisjonelt ikke har forbundet med lederstillinger i politiet. Helsevesenet har vært gjennom samme runde tidliger­e. Svært få av de nye store helseforetakene er nå ledet av leger, de som tidligere hadde tilnærmet monopol på lederstillinger i helsevesenet.

Statsvitere og økonomer kan også være aktuell­e kandidater til politimester­stillinger. I praksi­s har det nå blitt åpnet for et breder­e tilfang til de øverst­e stillingen­e i politiet­. Det gjør at konkurranse­n om å få interessant­e politi­mesterstillinger hardner til. Som i all annen konkurranse, er det treningsgrunnlaget som er viktig. Det betyr i praksis erfaring fra og kunnskap om politiet, formell lederutdanning toppet med relevant leder­erfaring med gode resultater.

Men i tillegg må det i større grad settes krav til evne og vilje til å samarbeid med kommunene ved siden av andre tradisjonelle leder­egenskaper. I lys av Stortingets beslutning om å etablere et politiråd i kommunene­, vil det være naturlig at politiet lokalt etablerer forpliktende sam­arbeid, og i større grad lytter til hva befolkningens tillitsvalgte – lokalpolitikerne mener om politiets prioriteringer. De nye politirådene vil være en gylden mulighet til å skape en viktig alliansepartner for å oppnå forståelse i samfunne­t for en utvidet satsing på politiet – for samfunnets beste. Men det hjelper ikke med bare en forståelse for samarbeid. Gjennomførings­kraft vil være vel så viktig.

Politiforum ønsker lykke til, måtte politidistriktene i fremtiden få den beste politisjefen.