AV OLE MARTIN MORTVEDT - FOTO THOMAS BERG

Han vil mye, den nye sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. Og han vil det raskt. På kort tid skal han drive gjennom en rekke prosesser for å drive moderniseringen av tjenesten videre. I juni skal alt være klart til innflytting i nye lokaler i Nydalen. I tillegg skal en ny strategiplan snart være ferdig. Og de skal bli mer åpne og moderne. Og alt haster for 45-åringen. 

Forut for intervjuet foretok Politiforum sin egen etterretning dypt inne i PST i jakt på ukjente opplysninger om Holme. Vi fikk ingen bomber, men likevel. Ansatte skryter av kommunikasjonen internt. Det er ingen som alt har krevd hans avgang. Han arbeider mye og effektivt.

I glass og ramme henger forgjengerne på veggen. I løpet av noen hektiske år kom og gikk overvåkningssjefene med korte mellomrom. Men Jørn Holme er ikke betenkt over hvor lenge han skal sitte i sjefsstolen.

— Jeg forholder meg til at jeg er ansatt i et åremål på seks år. Selvsagt kan det oppstå en skandale, og at jeg må gå. Men i motsetning til tidligere saker, tror jeg ikke en eventuell skandale vil oppstå fordi vi har gjort for mye. Men heller at vi har gjort for lite, sier han til Politiforum. I bakhodet lurer frykten for å glippe på å avverge eventuelle terrorhandlinger på norsk jord.

Skal forebygge terror

— Forebygging av terrorhandlinger er den arbeidsoppgaven som står aller øverst på prioriteringslisten vår. I tett samarbeid med tilsvarende tjenester i andre land og med Etterretningstjenesten (som tidligere het Forsvarets etterretningstjeneste, red.anm.) samler vi informasjon, som vi analyserer og bruker som grunnlag for operative forebyggende tiltak og for å gi råd i form av flere hundre trusselvurderinger hvert år. Visste du at europeiske sikkerhetstjenester de to siste årene har avverget 15 store terrorangrep – rundt 30 angrep hvis man også inkluderer attentatplaner mot enkeltpersoner, spør Holme engasjert.

PST bærer med seg en fortid på godt og vondt.

— Jeg er stolt av å lede en organisasjon med så mye kunnskap som jeg ser her. Gamle POT (Politiets overvåkingstjeneste) ble stort sett omtalt når noe ble kritisert. Gjorde vi suksess var det stort sett stille. Det ligger i naturen av vårt arbeid at vi ikke kan gå ut i media og slå oss på brystet når vi lykkes. Derfor er det vanskelig å selge PSTs arbeid, og det er lett å sitte igjen med et hovedinntrykk basert på “skandaler”, sier Holme.

PST – en del av politiet

Norge har valgt en løsning hvor politiet og sikkerhetstjenesten er koblet sammen. Dette er uvanlig i europeisk sammenheng, hvor det vanlige er å ha et sterkt skille. Holme tror den norske løsningen er riktig, fordi PST ute i politidistriktene får et lokalt samspill med politiet der, og slikt sett kan få tilgang til mer informasjon. 

— Det vi gjør har forholdsvis lite med annet politiarbeid å gjøre. Vi akter imidlertid å bli bedre på å få til et samspill.

— PST er ikke kjent for å være veldig meddelsom i forhold til å gi informasjon til det øvrige politiet. Hvordan skal dere få noe tilbake?

— Vi har allerede begynt å sende ut lavgraderte opplysninger til lokale politisjefer, nettopp for å bedre samarbeidet lokalt. Og vi skal bli flinkere til å fortelle hva vi trenger. Men i etterretningskretser er det slik at informasjon eies av den som skaffer den til veie. Vi kan derfor ikke uten videre sende videre informasjon ut av PST som vi har fått av andre tjenester. 

Venter på nye metoder og vilkår

Holme har store forventninger til resultatet av Metodeutvalgets innstilling. Han håper på å få adgang til dataavlesning, romkontroll innenfor og utenfor lukket rom og GSM-lesing, hvor man kan peile inn og avlytte mobiltelefoner.

— Men minst like viktig er det å få endret vilkåret for å ta i bruk ekstraordinære politimetoder. Norge er det eneste landet som stiller krav om at det må være skjellig grunn til at en forbrytelse er begått for å kunne gå til etterforskningsskritt som dette. Det skal altså være mer enn 51 prosents sjanse for at noe straffbart har skjedd. Vi ser at skjellig grunn til mistanke er feil fokus, når det vi arbeider mot er å forebygge, før noe straffbart har skjedd. Vi må derfor kunne ta i bruk metoder uten krav til skjellig grunn til mistanke. I høringsuttalelsene så vi at både PST og Politidirektoratet er helt sammenfallende i sine kommentarer, sier Holme, som forventer en proposisjon til lovendring til våren.

— Et annet viktig forslag til endring er at vi mener det ikke er et påtaleansvar å følge opp saker hvor vi arbeider med noe som ikke er straffbart – dette med å forebygge terrorhandlinger. Er det ikke straffbart, mener vi at det er politimesterens og PST-sjefens ansvar å treffe tiltak, utenfor påtalemyndighetens ansvarsområde. Jeg antar at Politiets Fellesforbund bifaller dette, smiler Holme.

Trenger Norge to hemmelige tjenester?

I debatten som går rundt Forsvarets appetitt på politiets oppgaver, er det flere som nå stiller spørsmål om et land på Norges størrelse virkelig trenger to hemmelige tjenester. Arbeidsfordelingen er at PST skal ta seg av forhold innenfor landets grenser, mens E-tjenesten skal ha fokus mot utlandet – tjenestene har altså forskjellig kompetanseområde, men begge skal fange opp trusler mot Norge og norske interesser. Overfor Politiforum har flere stilt spørsmål ved om ikke landets etterretningsarbeid, det være seg innenfor eller utenfor landets grenser, burde være samlet i en organisasjon. 

PST-sjefen bedyrer at han ikke har noe problem med E-tjenesten, og forteller at samarbeidet mellom PST og Forsvaret i det hele tatt er meget godt.

— Vi har et veldig nært og godt forhold til E-tjenesten. Vårt forhold til de er helt avklart, og vi oppfatter de ikke som noe forsinkende mellomledd i forhold til informasjonsflyt i saker som angår oss, sier Holme. 

Kampen om terror

Holme ser at det er mange som påberoper seg kamp mot terror som arbeidsområde fordi det gir oppmerksomhet og legitimitet og virker budsjettfremmende. Han vil ikke si noe om forholdet til ressursfordelingen mellom politiet og Forsvaret.

— Jeg skal ikke mene noe om politiske forhold. En slik fordeling tilligger politikerne, ikke PST-sjefen, sier Holme.

Han har som mange andre registrert hva svenskene vil gjøre, nemlig overføre flere milliarder fra Forsvaret til politiet, fra den “ytre til den indre trussel” som statsminister Göran Persson er sitert på. Holme er opptatt av å ha et sterkt Heimevern som vil være en viktig ressurs hvis politiet trenger hjelp til vakthold ved objekter i en gitt situasjon.

— Men jeg forstår at politifolk reagerer når de ser at HV øver på pågripelser av personer og eskortekjøring. Dette er klare politioppgaver, og det blir feil av HV å selge seg på slike oppgaver. Den riktige måten å fremheve HV på er å vise deres store kapasitet til å beskytte objekter – under politiets kontroll. Ikke som en superoperativ styrke på linje med politiets Beredskapstropp eller Utrykningsenheten i hvert politidistrikt.

Samspillet er viktig

Holme har store forventninger til Politihøgskolens satsing på et mastergradsstudium.

— Et slikt studietilbud ved PHS er grunnleggende viktig og vil være perfekt for oss. Dette kommer vi til å være opptatt av. I tillegg ser vi i dag at uteksaminerte elever fra PHS vet altfor lite om oss. Jeg vil at vi i fremtiden skal synliggjøres, og jeg ser at vi må gi mer tilbake til våre politiomgivelser.

— Hvordan skal PST klare å opprettholde egen etterforskningskompetanse som er så viktig i de alvorlige sakene dere arbeider med når dere har et så vidt lavt antall saker som dere etterforsker selv?

— I stor grad legger vi vekt på å rekruttere etterforskere som har jobbet med organisert kriminalitet. Dette er folk som har stor og god erfaring med tyngre etterforsking. I tillegg har vi nå i større og større grad knyttet til oss folk fra andre faggrupper som for eksempel statsvitere. Vi ser at politifolkene i dag setter stor pris på rådgivere som kan tilføre etterforsking og analyse en tverrfaglig kompetanse til berikelse for jobben vi er satt til å gjøre.