Plantasjeproblemet
Slike marihuanaplantasjer finnes det mange av i Norge. Hvor mange, har ingen oversikt over.Foto: Politiet

Plantasjeproblemet

Store profittmuligheter og lav risiko gjør det lukrativt å dyrke marihuana i Norge. Organiserte kriminelle ser mulighetene - politiet har ingen oversikt over omfanget.

I et rolig villaområde i Holmenkollen på Oslos vestkant, ligger et uanselig hus fredelig til i en blindvei. Krattskogen som omkranser eneboligen, bidrar til den usjenerte beliggenheten. Flere personer bærer inn kasser og sekker. De aner fred og ingen fare.

Skjult og på avstand, blir mennene og huset observert i det stille. Oslo-politiet holder dem under oppsikt. De vet at det er ugler i mosen. De vet at personene er i ferd med å sette opp en marihuanaplantasje i huset.

– Vi fulgte med på aktiviteten helt fra oppstarten, og spanet mot huset over tid. Vi så at de bar inn utstyret, og at håndverkere kom innom. Når alt var oppe og gikk, observerte vi at to gartnere bodde i huset og tok seg av den daglige driften, sier politiførstebetjent Christian Matre ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt.

Utenfor huset er politiet tålmodige. Etter ti uker slår de til - da vet de at marihuanaplantene i huset er fullvoksne og klare til høsting.

– Plantasjen var veldig proft satt opp. Vi fant over 900 planter på loftet i huset. De samme personene som sto bak denne plantasjen, hadde også en plantasje på 600 planter i en leilighet sentralt i byen. Ingen av naboene visste noen ting.

Matre anslår at de 1500 marihuanaplantasjene kan gi en årlig inntjening på oppimot 20 millioner kroner. Narkotikaplantasjer er med andre ord «big business».

Og fortsatt har politiet bare sett toppen av isfjellet.

– Et neglisjert område

I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange narkotikaplantasjer som blir avdekket i Norge hvert år. (se egen sak) Et nyhetssøk viser at politiet de siste årene har avdekket plantasjer i alle deler av landet. Smøla og Averøy i Møre og Romsdal, Krødsherad i Buskerud, Skien i Telemark, Råholt i Akershus, Verran i Nord-Trøndelag, Greåker i Østfold, Tromsø, Oslo, Stavanger - lista er lang.

– Dette er et kriminalitetsområde vi mener har blitt neglisjert over tid. Norge er sent ute i denne utviklingen. Innenlands marihuanaproduksjon kommer det bare til å bli mer av, sier Matre til Politiforum.

Oslo-politiet har sett ut av landegrensene for en indikasjon på hva som kommer. Tall fra Nederland viser at det der ble avdekket 5600 narkotikaplantasjer i 2010. I nabolandet Belgia var tilsvarende tall 979 - opp fra 35 i 2002.

– I Norge har det ikke vært noe særlig fokus på dette. Et unntak var «Operasjon Green Lamp», som Kripos gjennomførte i 2008. Da ble det avdekket 47 plantasjer knyttet til et vietnamesisk miljø i Norge, i en radius på cirka 200 kilometer rundt Oslo, sier Matre.

Plantasjeproblemet

Han har jobbet tett på fagfeltet i flere år, og sier trenden er klar.

– Utviklingen vi har sett siden den gang, er at stadig flere aktører henger seg på. Trenden tilsier at også tunge kriminelle miljøer går fra innførsel av narkotika til drift av plantasjer. Spesielt i Oslo ser vi at stadig flere personer i gjengmiljøer og organiserte miljøer involverer seg i plantasjedrift.

Også plantasjene i Holmenkollen og Oslo sentrum, knyttes til hovedstadens gjengmiljøer. Årsaken til at tyngre kriminelle miljøer henger seg på, er ikke Matre i tvil om:

– Det skyldes store muligheter for profitt, stor etterspørsel, og ikke minst lavere oppdagelsesrisiko og lavere straffer. I Nederland sier de «soft drugs, hard crime» om dette. Organiserte, kriminelle miljøer vil tjene penger her. Store penger.

Stor fortjeneste

Hvor store penger det er snakk om, viser det enkle regnestykket Politiforum får presentert: Utgangspunktet er gateverdien på ferdig marihuana, som i Oslo ligger på mellom 60.000 og 100.000 kroner per kilo når narkotikaen omsettes kilovis. Ved mindre kvanta, koster det mer. Andre steder i landet er prisen ofte enda høyere enn i Oslo.

Et moderat anslag tilsier at én enkelt marihuanaplante gir 40 gram ferdig vare per avling. Vanlig dyrking gir fire avlinger i året. 50 marihuanaplanter kan dermed produsere åtte kilo ferdig marihuana årlig, til en gateverdi på nærmere én million kroner.

– 50 planter får du plass til i hjørnet på badet ditt, sier politioverbetjent Eva Ragde.

Plantasjeproblemet

Hun jobber som fagansvarlig for narkotika i Oslo-politiets kriminaltekniske seksjon, og forteller at politidistriktet har avdekket mange plantasjer på mellom 500-1000 planter.

– Det sier mye om omfanget og inntjeningspotensialet, sier Ragde.

En plantasje med 1000 planter kan gi nærmere 20 millioner kroner i årlig inntekt. I dette lyset framstår investeringskostnader på et par hundre tusen kroner, som lave. Når første avling er solgt unna, er investeringen dekket. Deretter er det mer eller mindre ren profitt.

– Etterspørselen stiger, og det er heller ikke noe tegn til utflating. Pilen går bare oppover, sier politioverbetjenten.

Tall fra Kripos viser at det i hele landet ble gjort 5765 beslag av marihuana og cannabis i 2013. Antallet beslag har økt hvert år siden 2000, hvor det kun ble gjort 811 slike beslag. Samtidig har økningen i antallet hasj-beslag vært langt lavere.

Kripos-tallene viser at fordelingen mellom hasj og marihuana/cannabis er 63/37 i dag, mot en stabil 90/10-fordeling i årene fram til 2007.

– Fra ti prosent til nærmere 40 prosent er en sinnssyk økning. Dette knytter vi opp mot innenlands marihuanaproduksjon. At vi har kommet ordentlig på hæla her, er det ingen tvil om, mener Ragde.

Samtidig blir marihuanaen sterkere. Fra å ha et THC-innhold på fem-seks prosent på 90-tallet, har THC-innholdet i marihuanaen økt til over 20 prosent - den samme trenden som i andre europeiske land.

– Når THC er godt over 20 prosent, da snakker vi potent vare, med sterkere og farligere virkestoffer. I det gamle stoffet var det dempende stoffer, men innholdet av dette stiger ikke tilsvarende stoffet som gir hallusinasjoner, forklarer Ragde.

Knekker små kontorer

Sterkere virkestoffer øker også prisen på narkotikaen. Mens det er et stort inntjeningspotensiale i salg av marihuana, kreves det lite for å etablere en plantasje. Et egnet lokale med stabilt høy temperatur og tilgang til strøm og vann er alt som skal til.

– Det kan være uthus, bad, loft, kjellerrom eller en nedgravd container. 100 planter trenger i underkant av ni kvadratmeter. Kunnskap om dyrking er veldig lett tilgjengelig ute i de aktuelle miljøene, men også på nett, sier Matre.

I et langstrakt og grisgrendt land som Norge, er mulighetene for å gjemme seg bort, mange. For politiet kan det i første omgang være ressurskrevende bare å finne plantasjene. Ofte handler det om å spane på aktuelle adresser etter indikasjoner på plantasjer.

– Det kan være lukt, lys, kondens, tildekte vinduer, mistenkelig avfall og luftuttak. Det trenger ikke være så mye lukt, men veldig ofte er det kondens på vinduer og mye trafikk til og fra stedet. Om vinteren kan gjerne en se uvanlig snøsmelting på taket sammenlignet med andre hus i nærheten, forklarer Matre.

Politiet har også et godt samarbeid med strømselskaper og mattilsynet for å finne steder med uvanlig høyt strømforbruk eller gårdsbruk som forbruker mye energi, men er uten dyrehold.

Den største utfordringen får politiet først når plantasjen er avdekket og bevismateriale skal samles inn. I dag må politidistriktene selv tørke og veie den røykbare narkotikaen, og så sende dette inn til Kripos.

– Det er et utrolig ressurskrevende arbeid i dag. Det knekker et lensmannskontor fullstendig å finne et par 100-planters plantasjer. Prosessen med tørking, veiing og destruksjon etter 18 måneder krever en enorm logistikk, sier Matre.

De færreste politidistriktene har for eksempel gode lokaler til formålet. Oslo politidistrikts tørkerom er på fire kvadratmeter - svært lite hensiktsmessig til å tørke hundrevis, kanskje tusenvis, av marihuanaplanter.

– Dette er utrolig tungvint. Og det lukter intenst, understreker Ragde.

Ønsker ny praksis

En annen konsekvens av dagens praksis, er at personene som står bak marihuanaplantasjene, ofte kun blir straffet for den narkotikaen som lar seg utvinne av plantene der og da. Det var årsaken til at politiet ventet til marihuanaplantane i Holmenkollen var fullvoksne, før de slo til.

– De som blir tatt for å dyrke marihuana, blir gjerne kun dømt for plantene de har der og da, selv om de har holdt på i tre år. I dag er det derfor ofte det tørkede røykbare materialet som er grunnlag for tiltale. Med dagens praksis blir det veldig lite igjen, sier Matre.

For store plantasjer med flere tusen planter, kan politiet sitte igjen med så lite som under ti kilo røykbart materiale, dersom plantasjen består av mindre planter.

– Det finnes også dommer hvor innehaverne av plantasjer med rundt 200 planter får 200-300 timers samfunnsstraff uten inndragning. Dette er en hån! Dette er folk som drar inn flere millioner kroner i året på salg av narkotika, Straffenivået er forskrekkelig lavt, sier hun.

Som svar på disse utfordringene, har Oslo-politiet overfor Riksadvokaten tatt initiativ til et forslag om å få endret praksisen på dette området, i tråd med gjeldende praksis i Nederland og Belgia.

– På hvilket tidspunkt politiet slår til mot en plantasje er uvesentlig. Det er potensialet i en plante det handler om. Setter man en stikling i jorda, så ligger det et kriminelt forsett i det. Det er det som skal telle, ikke det veide materialet, sier Matre.

I andre land opereres det med 35-40 gram røykbart materiale per plante, noe Ragde mener er et lavt estimat. Dette ganges så opp med antallet planter og brukes som grunnlag i retten.

– Nå er tanken at vi skal kunne ta inn 5-10 planter på hvert sted, og destruere resten på stedet, sier Ragde.

Samtidig ønsker Matre og Ragde at de som setter opp marihuanaplantasjer skal straffes ikke bare for de plantene som gror når plantasjen avdekkes, men også for tidligere avlinger og intensjon om framtidig bruk.

– Er en plantasje operativ, da er det mulighet for gjenbruk, understreker Matre.

– Vi må få fram i rettssystemet hva dette innebærer. Vi må vise hva vi mener om hvor alvorlig dette er. Det må bæres oppover i systemet. Trenden kommer bare til å øke, dersom vi ikke har mulighet til å slå til ordentlig, legger Ragde til.

Mangler kompetanse

I dag er det Oslo politidistrikt som sitter på den bredeste kompetansen på dette området. For Ragde og Matre er det et prioritert område å få økt bevisstheten om utbredelsen av marihuanaplantasjer.

Plantasjeproblemet

– Vi ser at plantasjene flytter ut i distriktene, men ute i politidistriktene er kunnskapen om plantasjer generelt veldig liten. Det er et stort informasjonsbehov rundt håndteringen av plantasjer. Kunnskapshungeren på dette området er kjempestor, sier Matre.

Derfor har han og kollegaen brukt mye tid på å reise rundt i Norge for å spre kunnskap om emnet, på alle nivåer i politiet.

– Vi drar overalt for å bevisstgjøre folk om denne utviklingen. Foredragene som Christian og jeg har holdt, har avstedkommet et ras av henvendelser om at vi må informere mer, sier Ragde.

– Vi må bygge kompetanse på dette området.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)